Svak konkurranse dagligvare – tallene avslører hvorfor prisene presses opp

Svak konkurranse dagligvare er ikke lenger en følelse blant kunder som ser prisene stige.
Nye tall viser at Kiwi, Rema 1000 og Coop dominerer langt flere kommuner enn tidligere antatt.
I deler av landet er markedet i praksis monopol-lignende.

Når lokale markeder svekkes, smitter det over på hele prisnivået nasjonalt.
Det er dette professor Øystein Foros (NHH) mener er kjernemechanismen bak dagens prisvekst:
svak lokal konkurranse → svak nasjonal konkurranse → høyere priser.

Svak konkurranse dagligvare – tre kjeder kontrollerer det meste.

Tre kjeder – et marked som ligner et oligopol

Dagligvaremarkedet i Norge har lenge blitt kritisert for å være “for lite”.
I realiteten er det ekstremt konsentrert:

• Norgesgruppen (Kiwi, Meny)

• Coop (Extra, Obs)

• Rema 1000

De tre kontrollerer butikkene, logistikkleddet og deler av leverandørkjedene.
Dette gir makt til å bestemme innkjøpsavtaler, pris og hylleplassering.

Tallene Nettavisen har fått tilgang til viser at 357 kommuner stort sett deles mellom disse tre.
I mange kommuner er én kjede fullstendig dominerende.

Når én kjede passer 50 prosent – eller mer

Tallene er brutale:

• Norgesgruppen dominerer 127 kommuner

• Coop dominerer 92 kommuner

• Rema 1000 dominerer 12 kommuner

Det betyr at 231 av landets kommuner – 65 prosent – har én aktør med mer enn 50 prosent markedsandel.
Med andre ord: for hver 100-lapp brukt på dagligvarer i disse områdene, går 50–100 kroner til samme kjede.

Professor Foros sier det enkelt:
“Svak lokal konkurranse smitter over på hele landet – og presser prisene opp.”

“Monopol i praksis” – selv i store kommuner

Mange tror at svake markeder kun finnes i små kommuner.
Det stemmer ikke.

I Bærum, med 130.000 innbyggere, sitter Norgesgruppen på 62,1 prosent av markedet.
Det samme mønsteret gjentar seg i byer og tettsteder der man i utgangspunktet burde hatt god konkurranse.

Markedet fungerer ikke bare dårlig i utkanten – det fungerer dårlig i tett befolkede områder.

 

 

Svak konkurranse dagligvare – nærbutikk erstattes av samme kjede. 

Kundeadferd – hvorfor dette skjer

Det er to årsaker, ifølge Foros:

1. Vi handler der det er nærmest og lettest å parkere.
Geografisk bekvemmelighet slår prisjakt nesten hver gang.

2. Norge har nasjonale prisstrategier.
Kjedene setter prisene for hele landet.
Faller konkurransen i en kommune, svekkes prispresset for alle.

Dette gir en pervers effekt:
En kjede som har lite konkurranse i et fylke kan prise høyere nasjonalt – uten å tape kunder.

Konsulenten som kartla markedet – “ikke til det beste for forbrukerne”

Tallene er utarbeidet av Bjørn Nygaard, daglig leder i Analysebutikken.
Han mener dagens struktur direkte skader forbrukerne.

Ifølge ham bør kommuner legge butikklokasjoner samlet, ikke spredt:
En Kiwi, en Rema og en Extra ved siden av hverandre.
Felles parkering, lik tilgjengelighet, og butikkene tvinges til å konkurrere.

Dette skjer i mange europeiske land.
I Norge ligger kjedene ofte alene – eller rett ved en butikk i samme kjede.

Resultat: flere butikker, men ikke mer konkurranse.

Motargumentene: bransjen hevder kamp om kundene

Dagligvarekjedene avviser kritikken.

Norgesgruppen:
– “Vi kjenner oss ikke igjen i bildet av svak konkurranse. Prisene påvirkes først og fremst av råvarer, valuta og avgifter.”

Coop:
– “Det er ikke negativt med lik pris. Extra-kundene i Kirkenes skal betale det samme som i Kristiansand.”

Rema 1000:
– “Konkurransen er knallhard. Vi jobber daglig for å gi kundene de billigste varene.”

Problemet:
Disse argumentene handler om kostnader, ikke markedsmakt.

Paradoxet: Norge har flere butikker enn Sverige

Vi har flere dagligvarebutikker enn Sverige, som har dobbelt så mange innbyggere.
Det burde bety sterk konkurranse.

I praksis betyr det:
Flere butikker i samme kjede → lik pris → ingen konkurranse.

Når nærmeste “alternative butikk” er i samme konsern, er valgfriheten en illusjon.

Konklusjon

Svak konkurranse dagligvare betyr at prisene settes etter hvor lite kjedene risikerer, ikke etter hva kundene faktisk trenger.
Så lenge markedet er fragmentert kommunalt, men styrt sentralt, vil prisene i Norge forbli høyere enn de burde.

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.