Kinesiske busser i Norge kan fjernstoppes av produsenten

Kinesiske busser i Norge har blitt omtalt som både klimavennlige og kostnadseffektive.
Nå viser tester fra Ruter at kinesiske busser i Norge kan fjernstoppes av produsenten Yutong via programvaretilgang.
Dette gjelder kontrollsystemer, batteristyring og diagnosefunksjoner som i utgangspunktet er laget for vedlikehold.
Faren er enkel: Kinesiske busser i Norge kan teknisk sett settes ut av drift utenfor norsk kontroll.

Denne virkeligheten, som lenge har ligget i gråsonen for innkjøp og politiske beslutninger, ble avdekket gjennom uavhengige tester i et kontrollert miljø.
Resultatene er ikke spekulasjon.
De er dokumentasjon.

Kinesiske busser i Norge testet i signalfrie områder

For å sikre bevisførsel ble kinesiske busser i Norge testet i underjordiske gruver uten ekstern signaldekning.
Når bussene igjen fikk kontakt med mobilnett, viste loggene at produsenten kunne koble seg på styringssystemet.
Yutong har tilgang til hvert enkelt kjøretøy gjennom såkalte over-the-air programvareoppdateringer og diagnostikk.

Denne programvaretilgangen er ikke “hack”.
Det er en integrert funksjon fra leverandøren.
Når funksjonen finnes, finnes også muligheten til å misbruke den.

Ruter sier det selv:

“I teorien kan dette utnyttes til å påvirke bussen.”

Når et kollektivselskap må bruke formuleringen “i teorien”, betyr det i praksis at man ikke lenger har full kontroll.

Kinesiske busser i Norge kontra VDL – teknisk forskjell

Ruter testet samtidig nederlandske VDL-busser.
Tre år gamle, samme type elbuss, samme testmiljø.

Resultatet:

• VDL-bussene kan ikke oppdateres via fjernstyring.

• Yutong-bussene kan.

Dette betyr at kinesiske busser i Norge er sårbare i kraft av hvordan de er bygget.
Det handler ikke om fiendtlig hensikt.
Det handler om tilgang.

I teknologiverden er tilgang makt.

Kinesiske produsenter svarer – men uten å fjerne risikoen

Yutong avviser ikke at de har adgang.
Selskapet peker på lovverk i landene de opererer i.
De hevder data lagres i Tyskland, og at data brukes til service og optimering.

Det er en standard PR-formulering.
Sikkerhet handler ikke om intensjon, men om kapasitet.
Når kinesiske busser i Norge kan fjernoppdateres, kan de også fjernstanses — om noen velger å bruke funksjonaliteten.

Kryptering beskytter produsenten, ikke oss.
Og når nøkkelen sitter hos leverandøren, må norske myndigheter be om tilgang.

Ikke bare Kina – men kinesiske busser i Norge gjør problemet synlig

Rådgivere fra Universitetet i Sørøst-Norge viste under InformNorden-konferansen at dette gjelder mange moderne busser, ikke bare kinesiske.
Alle kjøretøy med OTA-funksjoner har i teorien et digitalt stopp-punkt.

Men her kommer norsk virkelighet inn:
Kinesiske busser i Norge er allerede i drift – over 100 Yutong-busser i flåten til Ruter.

Dette er ikke hypotetisk risiko.
Dette er risiko i drift.

Kameraer ikke koblet til nett – men irrelevant for maktspørsmålet

Ruter forsøker å berolige offentligheten.
Kameraene i kinesiske busser i Norge er ikke tilkoblet internett.
Det betyr ingen videooverføring.

Men det er et sidespor.
Produsenten har tilgang til energisystemet via mobilnett.
Hvis du kan kutte batteri, kan du kutte bevegelse.

Når strøm stopper, stopper buss.

Ruters respons – reaktiv fremfor proaktiv

Etter funnene innførte Ruter flere tiltak:

• Hardere sikkerhetskrav fremover

• Brannmurer for lokal kontroll

• Samarbeid med myndigheter om tydelige cybersikkerhetskrav

I tillegg ønsker Ruter å forsinke innkommende signaler slik at oppdateringer kan analyseres før de når bussene.

Dette er teknisk fornuftig.
Politisk viser det at kinesiske busser i Norge ble kjøpt før man stilte de riktige sikkerhetsspørsmålene.

Hvorfor kinesiske busser i Norge ble valgt – økonomi før sikkerhet

Svaret er brutalt enkelt:
Billigere innkjøp, rask levering og grønn profil.

Kinesiske busser i Norge ble valgt som et kostnadseffektivt klimatiltak.
Kommuner og fylker fokuserer på utslippsmål, ikke cybersikkerhet.
Anbud vurderer pris, drift og lading, ikke programvarekontroll.

Når leverandørkontroll ikke nevnes i kravspesifikasjonen, ender kontrollen hos leverandøren.

Parallellen Tesla – samme risiko, annen geografi

USA etterforsket Tesla da biler krasjet fordi førere brukte fjernstyringsfunksjoner via mobilapp.
Her handler det ikke om Kina versus Vesten.
Her handler det om moderne kjøretøy.

Alle elbusser er i realiteten dataterminaler.
Og den som eier programvaren, eier kjøretøyet.

Kinesiske busser i Norge er derfor ikke et unntak.
De er et symptom.

Minstekrav Norge burde innføre

Hvis norsk kollektivtrafikk skal være digital på våre premisser, må kravene være tydelige:

• Full lokal programvarekontroll

• Data lagret i Norge eller EØS

• Revisjon av firmware av tredjepart

• Ingen fjernstyringskapasitet fra leverandør

• Zero-trust nettverk mellom buss og operatør

Det er først når kinesiske busser i Norge får slike krav, at de er norske busser — ikke bare importert maskinvare med fjernkontroll.

Konklusjon

Kinesiske busser i Norge er mer enn et anbud og en buss med batteri.
De representerer et teknologisk maktforhold der produsenten sitter med nøkkelen, og norsk offentlighet sitter i bussen.

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.