Oljeleting i Norge – bransjen presser på mens miljøpartiene varsler krise

Oljeleting i Norge er nok en gang i sentrum av norsk politikk og økonomi.
På Equinors høstkonferanse i Oslo står olje- og gassnæringen samlet bak budskapet om at Norge må fortsette å lete.
Utenfor står demonstranter og partier som MDG og Rødt – og de hevder at oljeleting Norge er et blindspor som forsinker den nødvendige omstillingen.

Som finansavis ser vi dette med norske øyne:
Oljenæringen har bygget landet vårt, men dårlig timet politikk kan sette både arbeidsplasser, privatøkonomi og klimamål i spill.

Hvorfor oljeleting i Norge splitter politikken

I norsk energipolitikk finnes det i praksis to leire:

Ap og Frp: oljeleting i Norge er avgjørende

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet støtter videre oljeleting Norge.
De ønsker ingen utfasingsplan for norsk sokkel.

«Det er viktig å utvikle, ikke avvikle oljenæringen», sier Ap-profil Mani Hussaini.

For disse partiene handler oljeleting i Norge om:

• arbeidsplasser langs hele kysten

• energisikkerhet for Europa

• statlige inntekter som finansierer norske velferdsgoder

• geopolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina

Et oljeproduserende Norge oppfattes som stabilt, ansvarlig og demokratisk – et alternativ til Russland eller Midtøsten.

MDG og Rødt: oljeleting i Norge er meningsløst

På motsatt side står MDG og Rødt.
MDG-leder Arild Hermstad sier rett ut:

«Det er ingen grunn for verden til å lete etter mer olje. Det er allerede funnet mer enn nok.»

For dem er oljeleting i Norge et prosjekt som:

• bremser grønn omstilling

• låser investeringer i fossile verdikjeder

• risikerer å legge Norge bakpå når markedet snur

• overser globalt klimaregnskap

Rødt-nestleder Sofie Marhaug advarer mot å bruke skattelette og CO₂-lindringer for å holde liv i bransjen.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Realitet: oljeleting i Norge foregår i et marked med fallende funn

Det er ikke bare et politisk spørsmål – fakta spiller inn:

• Store felt som Troll og Oseberg driver mye av produksjonen

• Nye funn er små og mer kostbare

• Sokkeldirektoratet anslår gass-produksjonsfall rundt 10 % før 2029

• Energibehov i Europa er høyt nå – men fremtiden er usikker

Oljen blir ikke borte, men den blir dyrere å hente ut.
For en norsk husholdning betyr dette risiko i statsfinanser og skattepolitikk.

Global virkelighet: oljeleting i Norge møter to scenarier

IEA-rapporten viser et dramatisk sprik:

• 2035-pris i klimascenario: 33 USD fatet

• 2035-pris ved treg omstilling: 89 USD fatet

Forskjellen avgjør om norsk sokkel er gull eller bly.

Hvis verden omstiller raskt → norsk olje taper verdi.
Hvis omstillingen går tregt → oljeleting i Norge kan bli gullkantet, men med klimakostnader som sender regningen til fremtidige generasjoner.

Norske forbrukere: derfor har debatten betydning

Mange tenker at oljeleting i Norge er «noe politikerne diskuterer».
Men effektene treffer vanlige folk:

• Staten mister inntekter → svakere NAV, pensjoner og offentlige tjenester

• Energi-sjokk i Europa → dyrere mat, renter og import → påvirker boligmarked

• Ingen grønn plan → færre trygge jobber når markedet snur

En kontrollert omstilling er alltid billigere enn et krasj.

Hvem har rett? Ingen og alle

Som finansavis er vi kritiske:
Begge sider bruker retorikk.

• Bransjen sier «etterspørselen varer»

• Aktivistene sier «markedet kollapser»

Sannheten er midt imellom:
Norge tjener ekstremt mye i dag, men kan tape enormt på å velge feil timing for overgang.

oljeleting i Norge bør derfor måles mot to tall:

• globale utslippsmål

• investeringshorisont for norsk sokkel 2030–2045

Begge tallene peker mot én ting: Plan, ikke panikk.

Konklusjon

oljeleting i Norge er ikke en kulturkrig – det er en investeringsbeslutning.
Landet kan ikke stenge kranen i morgen, men vi kan heller ikke late som om markedet aldri endrer seg.

Enten velger vi omstilling gradvis – eller så blir vi tvunget inn i den.