Best før og siste forbruksdag – norsk misforståelse som koster både helse og penger

Best før og siste forbruksdag er to korte uttrykk som de fleste nordmenn ser hver eneste uke. Likevel er det nettopp disse ordene som sender tonn av fullt spiselig mat i søpla, og i verste fall gjør folk syke. Norske eksperter advarer: det du ikke vet om best før og siste forbruksdag, kan gjøre mer skade enn godt. Og misforståelsen er så utbredt at den koster både penger, klima og helse.

NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) anslår at en gjennomsnittsnordmann kaster rundt 35 kilo spiselig mat i året hjemme. Samtidig viser dagligvarekjeder som Rema 1000, Kiwi og Coop at profesjonelle rutiner kan redusere svinn dramatisk – de har nesten halvert matsvinnet over de siste ti årene.
Vi som forbrukere, derimot, klarer ikke det samme. Mye av årsaken handler om best før og siste forbruksdag.

Det som høres trivielt ut, er i praksis et spørsmål om mikrobiologi, lovverk og risiko for ekte matforgiftning.

Hvorfor best før og siste forbruksdag ikke betyr det samme

Best før og siste forbruksdag – definisjonene lovverket krever at produsenter følger

I norsk lov og EU-regelverk er skillet helt tydelig:

• Best før handler om kvalitet. Produktet kan ofte spises etter datoen.

• Siste forbruksdag handler om mattrygghet og helsefare. Det kan være farlig etter datoen.

Seniorforsker Valèrie L. Almli fra Nofima forklarer det enkelt:

«Siste forbruksdag er en advarsel om at varen kan føre til matforgiftning etter datoen.»

Dette betyr at mat merket siste forbruksdag lovpålagt anses som høy mikrobiologisk risiko etter utløpet – uansett hvordan den lukter eller smaker.
Dette inkluderer typisk:

• ferskt kjøtt og kjøttdeig

• fersk fisk

• ferske ferdigretter

• enkelte typer ferskt pålegg

• upasteuriserte produkter

Mat trygt merket best før, kan derimot ha endret smak, farge eller tekstur, men er ofte helt trygg, så lenge den har vært lagret riktig og uåpnet.

Hele misforståelsen oppstår fordi begge merkene ligner språklig, men formidler to helt forskjellige budskap.

Når sansene dine fungerer – og når de ikke gjør det

Best før og siste forbruksdag – sansene dine er ikke nok

Nordmenn blir jevnlig oppfordret til å “lukte og smake” for å unngå matsvinn.
Det høres logisk ut, men er livsfarlig feil brukt på siste forbruksdag.

Forskningen viser at bakterier som:

• Listeria

• Salmonella

• Campylobacter

kan eksistere i maten uten lukt, smak eller synlig fordervelse.

Derfor er “jeg smakte litt og det var fint” en falsk trygghet.
Det fungerer kun på best før – ikke på siste forbruksdag.

Seniorrådgiver Randi Edvardsen fra Mattilsynet understreker dette spesielt for sårbare grupper:

«Gravide, små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar bør aldri spise mat etter siste forbruksdag.»

Matforgiftning kan gi:

• magekramper

• oppkast

• diaré

• dehydrering

• i sjeldne tilfeller sykehusinnleggelse

Dette er ikke hypotetiske scenarioer.
Det er årsaken til at siste forbruksdag eksisterer.

Hva som skjer i norske hjem: frykt vs. vaner

Best før og siste forbruksdag – slik kaster vi mat unødvendig

Matvett-undersøkelsen viser at ni av ti nordmenn vet at best før-mat kan være trygt etter datoen, men:

• 52 % tror feilaktig at siste forbruksdag betyr det samme

• 59 % innrømmer at de ikke følger merkingen konsekvent

Dette betyr at folk spiser potensielt farlig mat, samtidig som de kaster trygg mat – altså begge feil samtidig.

Mønstrene i husholdninger er tydelige:

• Barnefamilier kaster mest middagsrester.

• Aleneboere kaster mest halvbrukte varer.

• Eldre (60+) kaster minst – de fjerner dårlige deler og bruker resten.

Dette viser noe alvorlig:
Misforståelse + frykt = norsk matsvinn.

Eksperter gir en klar anbefaling

Best før og siste forbruksdag – planlegg rundt risiko, ikke rundt frykt

Seniorforsker Sigrid Møyner Hohle (NORSUS) er klar:

• Best før: ofte fin lenge etter dato

• Siste forbruksdag: planlegg så det blir spist før

Hun forklarer:

«Det er uheldig at mange tolker merkene likt. Siste forbruksdag betyr at matvaren kan være skadelig etter datoen.»

Mat merket best før har lav risiko – kvaliteten kan være redusert.
Mat merket siste forbruksdag kan ha bakterier du ikke ser eller lukter.

Hvorfor butikkene er flinkere enn kundene

Dagligvarekjedene må rapportere svinn, jobber med prosesser og bruker algoritmer for salg, lagring og vareflyt.
Du og jeg bruker:

• mye følelser

• lite planlegging

• frykt for sykdom

Butikkene har objektive data.
Vi har subjektive antagelser.

Det forklarer hvorfor industrien halverer svinn – mens husholdningene ikke klarer det samme.

Når matfrykt blir dyrt – og unødvendig

Best før og siste forbruksdag – hvordan økonomien din lider

I en vanlig familie på fire kan feil forståelse av datomerking:

• Øke matbudsjettet med 10–20 %

• Gi 8–15 kg kastet mat i året

• Øke handleturer og impulskjøp

En familie som handler for 8000–12 000 kr pr måned vil typisk kaste:
→ 1000–2000 kroner rett i søpla.

Dette er ikke luksusfeil.
Dette er rutinefeil.

Hva du bør gjøre i praksis

Best før og siste forbruksdag – konkrete regler som aldri slår feil

1. Når du ser best før

• Lukte, se, smake

• Vurder uåpnet eller åpnet

• Bruk sunn fornuft

2. Når du ser siste forbruksdag

• SPIS FØR DATO

• Ikke bruk sansene som eneste sikkerhet

• Ikke ta sjanser med sårbare grupper

• Ikke “håpe på det beste”

Dette ene skillet kan spare deg:

• sykefravær

• dårlig mage

• kastede varer

• unødvendige utgifter

Hvorfor merkingen burde vært bedre

Studier fra Nederland viser at enkle ikoner reduserer misforståelser dramatisk.

Forslag:

• Hånd/STOPP for siste forbruksdag

• Smiley/OK for best før

I Norge har løsningen «Best før – ofte god etter» allerede dokumentert effekt.
Forbrukeren forstår den intuitivt.

Forskere foreslår at et tilsvarende symbolspråk for siste forbruksdag kan være neste steg.

Når sunt bondevett slår frykten for datoer

Best før og siste forbruksdag – sunn fornuft på rett sted

Seniorforsker Almli sier:

«Det du og jeg kaster mest av, er frukt, grønnsaker og middagsrester – som ofte ikke har dato.»

Det betyr:

• Det farligste er ikke det du føler er farlig

• Det tryggeste er ikke nødvendigvis det du kaster

Eggmerkingen i EU er et godt eksempel:
Norge må datostemple kortere enn det som faktisk er nødvendig.
Resultatet:
→ Fullstendig trygg mat → kastet i panikk.

Slik unngår du fellene i hverdagen

Best før og siste forbruksdag – en enkel handleplan

1. Spis alltid siste forbruksdag-produkter først.

2. Flytt best før ned i kjøleskapet – ikke kast det.

3. Lag “spis meg i dag”-hyller.

4. Planlegg middager rundt ferskvarer.

5. Ikke kjøp 3 for 2 hvis du ikke spiser 3.

Dette er ikke rocket science.
Det er disiplin.

Konklusjon

Best før og siste forbruksdag er ikke to like uttrykk.
Det ene handler om kvalitet – det andre om helsefare.

• Best før = trygg kvalitet, smak varierer

• Siste forbruksdag = reell mikrobiologisk risiko

• Sansene dine fungerer bare på én av dem

• Følger du merkingene riktig, reduserer du både sykdom og matsvinn

Hvis du blander dem sammen, kaster du hel mat – og risikerer å spise dårlig.

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.