Trump fredsplan Ukraina: Europas ledere frykter at USA presser Kyiv til kapitulasjon
Donald Trump sier nå at hans 28-punkts fredsplan ikke er et endelig tilbud.
Han ber Ukraina godta en avtale som gir Russland både territorium og garantier, mens NATO forpliktes til å holde seg unna.
Planen presenteres som et ønske om fred.
Men i europeiske regjeringskontorer beskrives den som et kompromiss som først og fremst gagner Moskva.
Det er sjeldent at en amerikansk president legger press på en alliert i krig for å overlevere land.
Likevel er det nøyaktig det som nå skjer.
💡 Uno Finans – Sammenlign lån fra flere banker
Uno Finans gjør det enkelt å finne det beste lånet til lavest mulig rente. Sammenlign og få svar raskt – uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 500.000 kr
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Tilpasset dine behov
Planen: Kyiv skal gi opp NATO, territorium og militær styrke
Trump fredsplan Ukraina krever at Ukraina anerkjenner Russlands kontroll over Krim, Luhansk og Donetsk.
Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen og dermed i praksis bli russisk.
Det er et geopolitisk sjokk.
Ukraina må i tillegg redusere hæren fra 850.000 til 600.000 soldater.
Et land som kjemper for sin eksistens skal gi fra seg militær kapasitet mens fienden beholder sin.
Ukraina skal lovfeste i grunnloven at NATO-medlemskap aldri kan skje.
NATO skal på sin side lovfeste at Ukraina aldri skal tas inn.
Dermed kuttes ikke bare døråpningen for alliansen.
Selve nøkkelen kastes.
USA som «garantist» – men med betingelser som åpner for nye kriser
Trump foreslår en amerikansk sikkerhetsgaranti.
Ikke gjennom NATO, men gjennom en bilateralt definert mekanisme.
Hvis Ukraina gjør et feil trekk mister de garantien.
Skulle Russland invadere, lover USA gjeninnføring av sanksjoner og koordinert militært svar.
Denne konstruksjonen ligner ikke Marshall-planen eller NATOs artikkel 5.
Den ligner en kontrakt med flere straffepunkter enn sikkerhetsmekanismer.
For Kyiv betyr det at beskyttelsen ikke er automatisk.
Beskyttelsen avhenger av hvordan Washington tolker hendelser i fremtiden.
Når noen sier «garanti», hører Ukraina «vilkår».
Europa: forsvarskutt er en oppskrift på fremtidige angrep
Britenes statsminister Keir Starmer advarer mot forslag som svekker det ukrainske forsvaret.
Et land som mister militær kapasitet og deler av sitt territorium uten at Russland må gi noe tilbake, blir sårbart i generasjoner.
Flere europeiske ledere deler samme syn.
Under G20-møtet uttrykte EU-landene bekymring for den militære nedskaleringen.
💜 Zensum – Finn det beste lånet fra flere banker
Zensum hjelper deg å sammenligne tilbud fra flere banker, slik at du enkelt finner lånet som passer deg best – raskt, gratis og uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 600.000 kr uten sikkerhet
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Få tilbud fra flere banker samtidig
Dette er ikke bare diplomati.
Det er praktisk sikkerhetspolitikk.
Russland har angrepet Ukraina to ganger på ti år.
Å gi fra seg mer land og svekke hæren sender ett signal:
Trykket virker.
Rubio i hardt vær: Moskvas «ønskeliste» eller amerikansk rammeverk?
I kulissene pågår en intern amerikansk konflikt.
Senator Jeanne Shaheen hevder at USAs utenriksminister Marco Rubio kalte planen en «ønskeliste» fra Russland.
Rubio nekter.
Han sier at planen er amerikansk utformet, basert på innspill fra både Ukraina og Russland.
Denne uenigheten får europeiske diplomater til å stille spørsmål om hvem som egentlig styrer USAs sikkerhetspolitikk.
Hvis USAs regjering ikke kan forklare hva planen representerer, er det vanskelig å forvente at Ukraina skal signere.
For en norsk leser er dette en kjent følelse.
Når stormaktene diskuterer over hodet på mindre land, er det alltid de små som bærer kostnaden.
Genève: lekkende damplokk og krisemøte
Søndag møtes sikkerhetstjenester fra USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Ukraina.
Hensikten er å finne en vei ut av det diplomatiske stormværet før fristen Trump selv har satt går ut.
President Volodymyr Zelenskyj sier landet står foran et av de vanskeligste øyeblikkene i sin historie.
Planen tvinger ham til å velge mellom territorium og fremtidig sikkerhet.
NATOs strategi siden 2022 har vært støttemodell: Ukraina skal holde stand, Europa skal hjelpe og Washington skal levere politisk ryggdekning.
Trump bryter med dette paradigmet.
Han skriver en avtale som setter økonomi og industri likt med territorial integritet.
Økonomidelen: gjenoppbygging som forretningsmodell
Trump fredsplan Ukraina inneholder et massivt økonomisk program.
Det viser hvordan USA ønsker å kapitalisere på Ukrainas ruiner.
Planen vil bruke 100 milliarder dollar av frosne russiske midler til å investere i gjenoppbygging.
USA skal motta 50 prosent av overskuddet.
Europa skal bidra med ytterligere 100 milliarder.
På papiret høres det ut som Marshall-planen i reprise.
I praksis ligner det et privat investeringsfond.
Dette er ikke humanitær rekonstruksjon.
Dette er geopolitisk venturekapital.
💡 Uno Finans – Sammenlign lån fra flere banker
Uno Finans gjør det enkelt å finne det beste lånet til lavest mulig rente. Sammenlign og få svar raskt – uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 500.000 kr
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Tilpasset dine behov
Når USA tilbyr å “utvinne mineraler og naturressurser”, og bygge datasentre og AI-industri i Ukraina, setter de landet i økonomisk avhengighet.
Gjenoppbyggingen blir ikke en nasjonal prosess.
Den blir en kontrakt.
Russisk reintegrering: premie eller risiko
Planen krever at Russland gradvis reintegreres i global økonomi.
Sanksjoner skal oppheves stegvis.
Moskva skal inviteres tilbake til G8.
USA skal inngå langsiktige økonomiske avtaler med Russland innen energi, infrastruktur og sjeldne jordmetaller.
Dette er kontroversielt.
Europeiske land har brukt fire år på å bygge uavhengighet fra russisk fossilenergi.
Å reversere denne prosessen betyr at Russlands økonomiske makt styrkes mens Europas industripolitikk undergraves.
Norge kjenner dette bedre enn de fleste.
Da russisk gass ble flaskehals i Europa, fløt pengene inn til norske energiselskaper.
Men staten og bransjen vet at en snarvei tilbake til Putin gir et ustabilt kontinent.
Et tilbud uten balanse
Folk som jobber med sikkerhetspolitikk i Norden kaller planen ved sitt rette navn.
NUPI-forsker Karsten Friis sier at den er en «full kapitulasjon».
Han peker på at Russland gis territorium, Ukraina mister NATO, og at sikkerhetsgarantien ikke kan håndheves.
Det finnes ingen kostnad for Russland.
Alle kostnader ligger på Ukraina.
Friis oppsummerer med én setning:
Hvis dette blir avtalen, vil Ukraina være i fare i generasjoner.
Norge bør lese dette som et forvarsel
Norge har ikke krig ved egen grense, men vi har økonomi direkte koblet til europeisk sikkerhet.
Når USA velger avtaler som prioriterer råvareutvinning, investeringsfond og maktdeling med Moskva, endrer energimarkedene seg.
Norsk gass, norsk teknologi og norske leveranser kan bli sekundære.
USA og Russland kan få et marked der Europa må betale for stabilitet.
Dette er grunnen til at norske økonomer og politikere bør lese Trump fredsplan Ukraina som noe mer enn et diplomatisk notat.
Den viser hvordan stormakter bruker konflikt for å omdirigere industriell verdi og investering.
Avslutning
Trump fredsplan Ukraina presenteres som et fredsforsøk, men krever militær svekkelse, territorielle innrømmelser og økonomisk avhengighet av USA.
Europeiske land står igjen med spørsmålet ingen liker å stille:
Hva er fred verdt hvis prisen er å gjøre fienden sterkere?
Trump fredsplan Ukraina viser hvor raskt maktpolitikk kan bli pakket inn som diplomati når stormakter ser økonomiske muligheter.
