Tysk industri skal få prisbrems: Tyskland strømstøtte industri med pristak på fem eurocent – men bare for halvparten av strømmen

Tyskland planlegger et av de mest omfattende energi­tiltakene i europeisk næringspolitikk siden energikrisen.
Den nye ordningen, kalt Industriestrompreis, skal begrense strømprisen til fem eurocent per kilowattime – omtrent 59 øre.
Målet er å redde industrien fra å tape konkurransekraft i møte med USA og Kina.
Dette høres ut som en enorm gavepakke, men detaljene viser noe helt annet.
Ordningen gjelder bare i tre år, dekker bare halvparten av forbruket og krever at bedriftene investerer halvparten av støtten i grønne tiltak.
Slik er Tyskland strømstøtte industri et politisk kompromiss, ikke et industriløft.

En smertefull erkjennelse: europeisk industri sakker akterut

Bakgrunnen er enkel.
Europeisk industri har hatt skyhøye strømpriser siden 2021.
Energiintensive bedrifter har mistet kunder, produksjon og markedsandeler.
Tyskland, Europas industrimotor, har blitt særlig rammet.

Ifølge den tyske organisasjonen EID har strømprisene nær doblet seg permanent siden 2021.
Resultatet er 20 prosent nedgang i industriproduksjonen.
Dette er tall som på norske arbeidsplasser ville blitt omtalt som full krise.

Når man står i et slikt bilde blir Tyskland strømstøtte industri et desperat tiltak for å bremse av-industrialiseringen.

Støtten ser generøs ut – men innstrammingene er omfattende

På papiret er pristaket på fem eurocent per kWh dramatisk lavt.
Det er nivået man ser i energirike land eller i subsidierte markeder.
Det tilsvarer i grove trekk fjorårets snittpris i Sør-Norge.

Men den reelle støtten er langt svakere.

Ordningen dekker bare 50 prosent av forbruket.
Resten betales til full markedspris.
I tillegg må 50 prosent av mottatt støtte investeres i grønne tiltak, som fornybar energi eller energieffektivisering.

For mange bedrifter betyr dette at de må finansiere nye prosjekter midt i en økonomisk nedtur.
Det kan være energieffektive maskiner, batteribanker, solcelleanlegg eller grønn teknologi.
Dette krever kapital de færreste har.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri peker derfor på at ordningen er mye mindre gunstig enn den fremstår ved første blikk.
Han har helt rett.

CISAF: EU-reglene bak begrensningene

Årsaken ligger i EU-rammeverket CISAF, Clean Industrial State Aid Framework.
EUs mål er å hindre at enkeltland subsidierer egen industri på en måte som gir kunstig konkurransefortrinn.
Det skal hindre at store land drar fra mindre land.

Derfor får bedrifter bare støtte for halvparten av strømforbruket.
EU tvinger også bedriftene til å bruke en del av støtten på grønn omstilling.
Ingen passiv mottakelse av subsidier.
Bedriftene må investere, ikke bare overleve.

Fra et finanspolitisk perspektiv er dette logisk.
Fra et industriperspektiv er det problematisk.
For bedrifter i krise har begrenset evne til å investere samtidig som de skal redde arbeidsplasser og opprettholde produksjon.

Norsk Industri: – Ordningen fremstår langt svakere enn overskriftene

Solberg sier tydelig at Tyskland strømstøtte industri langt fra er et Wunschtraum.
Regnestykket for bedrifter er raskt:

Du får lav pris på halvparten av energien.
Du betaler full markedspris på resten.
Halvparten av besparelsen må bindes opp i grønne prosjekter du kanskje ikke har likviditet til.

Dette er ikke gratis hjelp.
Dette er et langsiktig budsjettkrav maskert som støtte.

Solberg peker på at Norge må ta vare på rammevilkårene vi allerede har.
Mens Tyskland leter etter løsninger, har Norge et overskudd av kraftkrevende industrikontrakter – selv om de er dyre å fornye.

Norge og Tyskland: to helt forskjellige energiverdener

Tysk industri betaler for kullutfasning, atomnedstengning og gassavhengighet.
Norsk industri har vannkraft, historiske fastprisavtaler og CO₂-kompensasjon.

Derfor sier Frode Alfheim fra fagforeningen Styrke at europeiske fagforbund ser på norsk strømregime som «science fiction».
I Tyskland mister bedrifter tusenvis av arbeidsplasser hver måned.
I Norge krangler industrien om nettutbygging og forutsigbare kontrakter.
Det er to forskjellige virkeligheter.

Men Alfheim understreker én ting:
Norsk industri er avhengig av at tysk industri overlever.
Tyskland er kunde, partner og motor i europeisk verdikjede.
Hvis tysk industri faller, faller eksportmuligheter, leverandørkjeder og investeringer som norske arbeidsplasser i dag bygger på.

Industriens reaksjon: Dette løser ikke problemet

EID og bransjeorganisasjoner er klare:
Støtten er ikke god nok.
De mener en reell konkurransedyktig strømpris må ligge mellom 47 og 71 øre.
Med EU-restriksjonene havner industrien nær 99 øre.

Det er langt fra målet, og langt over amerikanske og asiatiske nivåer.
Stålindustrien i WV Stahl sier at ordningen ikke vil påvirke dem i det hele tatt.
Kalkindustrien mener de ikke vil omfattes.
Det er uklarheter i regelverket og reell uro i bransjen.

Denne usikkerheten er ikke bare politisk.
Den er finansiell.
Den hindrer bedrifter i å investere, ansette og planlegge.

Den egentlige floken: ikke strømstøtte – kraftutbygging

Solberg sier det rett ut:
Et pristak løser ikke problemet.
Bare ny kraft gjør det.

Det samme gjelder i Norge.
Det er ikke innovasjonsfond eller midlertidige støtteordninger som avgjør industriens fremtid, men evnen til å produsere energi raskere enn forbruket øker.

EU satser på regulering.
USA satser på subsidier gjennom Inflation Reduction Act.
Kina satser på råvarekontroll og lavpristeknologi.
Tyskland toucher inn på alle tre, uten å fullt ut lykkes med noen.

Avslutning

Tyskland strømstøtte industri er ikke en revolusjon, men et plaster.
Det gir kortsiktig pusterom, men stiller store krav til investering og gjennomføring.
Det kan redde noen bedrifter, men det vil ikke snu konkurransekraften alene.

Tyskland strømstøtte industri er en politisk løsning på et strukturelt problem – og uten ny kraft blir pristaket bare et midlertidig kompromiss.

Få de viktigste finansnyhetene rett i innboksen – meld deg på her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Navn *

First

Last

Navn E-Post

E-Post *

Submit