Riksrevisjonen advarer mot for høy pengebruk og økende sårbarhet i norsk økonomi
Riksrevisjonen advarer mot en økonomisk virkelighet som nå innhenter Norge.
Ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har staten brukt for mye oljepenger, og konsekvensene vil prege både velferd og prioriteringer i mange år framover.
– Jeg er usikker på om det norske folk er klar over hva dette faktisk betyr, sier Schjøtt-Pedersen.
– Samfunnet må omstille seg, og politikerne må gjøre harde valg.
En trippel utfordring for norsk økonomi
Riksrevisjonens ferske gjennomgang viser at Norge står overfor tre parallelle problemer – en trippel økonomisk utfordring:
-
Utgiftene øker raskere enn inntektene.
-
Avhengigheten av oljefondet øker dramatisk.
-
Rommet for framtidig finansiering av velferd krymper.
Schjøtt-Pedersen beskriver situasjonen som alvorlig: Staten bruker mer penger enn den tjener, og handlingsrommet krymper for hvert år.
Pengebruken har skutt i været
Tallene er klare og urovekkende.
-
På 20 år har statens utgifter økt med 800 milliarder kroner, mens inntektene kun har økt med 480 milliarder.
-
Økningen tilsvarer 75 % vekst i offentlige utgifter.
-
Størst vekst har kommet i alderspensjon, uføretrygd og sykepenger.
Fra 2019 til 2024 har utbetalingene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd økt med 37 milliarder kroner.
– Dette er en vekst som ikke kan fortsette uten konsekvenser, advarer Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen advarer mot sårbarhet i oljefondet
Oljefondet har lenge vært Norges økonomiske sikkerhetsnett.
Men ifølge Riksrevisjonen er avhengigheten nå blitt for stor.
– Vi har vendt oss til å dekke underskuddet på statsbudsjettet med midler fra Statens pensjonsfond utland. Det gjør oss sårbare, sier Schjøtt-Pedersen.
Et skremmende regnestykke:
-
Oljefondet dekker hver fjerde krone staten bruker.
-
Et fall på 10 % i fondets verdi vil kutte statens handlingsrom med 60 milliarder kroner.
-
Et fall på 40 %, som fondet selv har advart om, vil kunne fjerne 8000 milliarder kroner i verdi – og redusere statens mulighet til å bruke fondsmidler med 240 milliarder kroner.
– Dersom vi hadde holdt igjen noe av pengene i gode tider, ville vi stått sterkere i dag, sier Schjøtt-Pedersen.
Handlingsregelen: fulgt, men ikke etterlevd
Formelt sett har Norge holdt seg innenfor handlingsregelen – regelen som sier at vi kan bruke opptil 3 % av oljefondets verdi.
Men Riksrevisjonen advarer mot at intensjonen i regelen er brutt.
– Realavkastningen i fondet har vært høyere enn forventet, og politikerne har brukt handlingsrommet fullt ut, sier rapporten.
– Det ser ut til at det i liten grad har blitt lagt vekt på regelen om at store endringer i fondsverdien ikke skal gi umiddelbare endringer i pengebruken.
Med andre ord: Vi har brukt mer fordi vi kunne, ikke fordi vi burde.
Riksrevisjonen advarer mot varig skade
Schjøtt-Pedersen er tydelig på at konsekvensene allerede merkes.
– Økt bruk av fondsmidler nå skaper forpliktelser som det er vanskelig å reversere, sier han.
Når staten øker pengebruken, skapes forventninger som ikke kan tas tilbake uten store politiske kostnader.
Riksrevisjonen peker på at dersom pengene i stedet hadde blitt stående i fondet, ville framtidig avkastning vært høyere – og det ville vært enklere å finansiere velferdsøkningen som kommer med en aldrende befolkning.
En varig strukturell ubalanse
Riksrevisjonen advarer om at Norge beveger seg inn i en tid med vedvarende strukturelt underskudd.
Underskuddet på statsbudsjettet har økt både i faste kroner og som andel av BNP.
Det betyr at Norge ikke bare bruker mer penger – vi bruker mer relativt til hva vi tjener.
– Dette gjør finansieringen av velferdsstaten sårbar for fall i finansmarkedene, sier Schjøtt-Pedersen.
Konsekvensene for velferdsstaten
Når utgiftene stiger og fondets bidrag blir usikkert, får det ringvirkninger:
-
Pensjoner og trygder kan bli vanskeligere å opprettholde i dagens form.
-
Helse og utdanning kan oppleve pressede budsjetter.
-
Skatter og avgifter må trolig økes for å dekke gapet.
Riksrevisjonen mener at innstramminger på 7 milliarder kroner årlig er nødvendig – enten gjennom kutt eller nye inntekter.
– Dette er endringer som er langt større enn det som diskuteres offentlig, sier Schjøtt-Pedersen.
Politisk ansvar og realisme
Rapporten fra Riksrevisjonen retter ikke kritikk mot enkeltregjeringer, men mot en bred politisk kultur:
– Det er et tverrpolitisk ansvar for å ta vare på fondet og sikre bærekraftig økonomi, sier Schjøtt-Pedersen.
Han understreker at det ikke handler om partipolitikk, men om ansvarlig styring.
– Vi må erkjenne at perioden med ubegrenset vekst og rikdom fra oljepengene ikke kan vare evig.
Hva må gjøres nå?
For å møte utfordringene anbefaler Riksrevisjonen at:
-
Staten reduserer pengebruken gradvis, også i gode år.
-
Det innføres sterkere kontrollrutiner for bruk av fondsmidler.
-
Regjeringen utarbeider langsiktige planer for å håndtere økende velferdsutgifter.
-
Prioriteringer må strammes inn – alle sektorer kan ikke få mer hvert år.
Dette krever en ny politisk realisme, sier Schjøtt-Pedersen.
– Vi må tenke nytt om hva vi har råd til, og hvordan vi bruker oljefondet.
Et varsel om en ny tid
Riksrevisjonens rapport er en alvorlig påminnelse:
Norge har hatt et unikt økonomisk eventyr, men festen kan ikke vare evig.
Når oljepengene ikke lenger vokser i samme tempo, og utgiftene fortsetter å stige, må noe endres.
– Det er en trippel utfordring vi står overfor, oppsummerer Schjøtt-Pedersen.
– Vi må bruke mindre, prioritere hardere og sikre framtidig velferd.
Oppsummering
-
Utgifter øker 75 % siden 2001, mens inntekter kun 480 mrd.
-
Avhengighet av oljefondet – 1 av 4 kroner i statsbudsjettet.
-
Risiko ved fall i fondet: 10 % nedgang = 60 mrd. mindre handlingsrom.
-
Behov for innstramming: 7 mrd. per år.
-
Kjernebudskap: Vi har brukt for mye oljepenger – nå må vi betale prisen.
Riksrevisjonen advarer – og denne gangen er budskapet umulig å misforstå.
Norge må endre kurs, ellers risikerer vi at velferd, trygghet og fondets fremtid smuldrer opp under vekten av vår egen overforbrukte rikdom.
