Innvandrere uten jobb – tallene som ryster Norge

Innvandrere uten jobb er ikke bare et sosialt problem.
Det er et økonomisk sjokk for AS Norge.

Nye tall viser at innvandrere uten jobb koster Norge 58,8 milliarder kroner i året.
Fremskrittspartiet mener vi står overfor en integreringskrise – og peker på at flere grupper knapt deltar i arbeidslivet.

Innvandrere uten jobb – bare én av tre i full stilling

Offisielle sysselsettingstall sier én ting.
Men virkeligheten ser annerledes ut når man kun ser på heltidsjobber.

Her er andelen innvandrere fra enkelte land i full jobb:

Kilde: SSB (på oppdrag for Frp)

Tallene viser:
Mindre enn én av tre syriske innvandrere jobber heltid.
Blant syriske kvinner – bare én av ti.

Innvandrere uten jobb – milliardtap for samfunnet

Finansdepartementet har beregnet hva lav sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere koster samfunnet.
Summen? 58,8 milliarder kroner i året.

Dette gjelder personer med bakgrunn fra land som Syria, Somalia, Irak, Afghanistan og lignende.
Beløpet er justert for alder – flyktninger er ofte unge.

– Dette er ekstreme beløp, sier Erlend Wiborg (Frp).
Han mener innvandringspolitikken er økonomisk uansvarlig.

Hva betyr det at innvandrere uten jobb koster Norge så mye?

Når folk står utenfor arbeidslivet:

• Skatteinntektene uteblir

• Utgifter til trygd og sosiale ytelser øker

• Belastningen på helse og skole blir høyere

Ifølge SSB går sju av ti sosialhjelpskroner til innvandrere.

Frp mener modellen er feil.
– Du får bolig og penger fra dag én. Det fjerner insentivene, sier Wiborg.

Bedre i neste generasjon? Ikke helt

2. generasjons ikke-vestlige innvandrere gjør det bedre.
   Her anslår Finansdepartementet at forbedret sysselsetting bare kan spare 1,7 milliarder.

Men Frp er ikke overbevist.
– Også tredje generasjon har lavere sysselsetting enn befolkningen ellers, sier Wiborg.

Han viser til at utfordringene også slår ut på:

• Kriminalitet

• Skoleprestasjoner

• Levekår

Innvandrere uten jobb er altså et flerleddproblem.

Hva vil Frp gjøre med innvandrere uten jobb?

Frp foreslår:

• Strammere regler for familiegjenforening

• Raskere innføring i arbeidslivet

• Mindre økonomiske ytelser i starten

• Tydelig krav om arbeid for å motta støtte

Wiborg trekker frem Ukraina som eksempel:
– Danmark har langt høyere sysselsetting blant ukrainere. De stiller krav. Norge gir for mye for tidlig.

Innvandrere uten jobb – et systemfeil i integreringen?

Over 136.000 personer har kommet gjennom familiegjenforening de siste 10 årene.
Mange av disse går rett inn i NAV-systemet.

Det er ikke nødvendigvis flyktninger, men familier som gjenforenes uten arbeidserfaring eller utdanning.

Resultatet er langvarig utenforskap.

Burde innvandrere uten jobb miste støtten?

Frp mener dagens system er passiviserende.
– Man lærer fort at det ikke lønner seg å jobbe.

De vil:

• Stille aktivitetskrav

• Kutte støtte til dem som nekter å jobbe

• Belønne innsats og utdanning

Modellen skal snus:
Fra passiv mottaker → til aktiv deltaker.

Oppsummering: Innvandrere uten jobb koster Norge dyrt

Innvandrere uten jobb representerer en utfordring med flere lag:

• Økonomisk: 58,8 mrd. i årlig tap

• Sosialt: utenforskap og avhengighet

• Politisk: voksende frustrasjon og krav om endring

Løsningene krever:

• Tydeligere krav

• Mer målrettet integrering

• Mindre naive modeller

Ifølge Frp er problemet stort – og voksende.
Og det haster med å handle.