Oljefondet Caterpillar-exit skaper diplomatisk uro mellom Norge og USA

Amerikanske senatorer reagerer kraftig på Oljefondet Caterpillar-exit og advarer om svekkede bånd til Europa

En hittil ukjent e-post viser at den republikanske senatslederen John Thune raste mot Norge etter Oljefondet Caterpillar-exit tidligere i år.
Bakgrunnen er fondets beslutning om å utelukke det amerikanske maskinselskapet Caterpillar på grunn av selskapets tilknytning til Israels krigføring i Gaza.

Ifølge E24, som har fått innsyn i korrespondansen, sendte Thune et skarpt brev til Norges ambassade i Washington 28. august, bare dager etter at vedtaket ble offentliggjort.

I brevet uttrykker Thune dyp bekymring for hvordan avgjørelsen påvirker forholdet mellom USA og Norge, og advarer om at den kan svekke de transatlantiske båndene.

– Denne avgjørelsen kom overraskende på oss, og den er klart uheldig for dem i det amerikanske senatet som ønsker å opprettholde sterke bånd til Europa, skrev Thune.

Oljefondet Caterpillar-exit skaper splid i amerikansk politikk

Senatslederen antyder i e-posten at beslutningen fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) kan gi politisk ammunisjon til amerikanske grupper som ønsker mindre engasjement med Europa.

– Dette er den typen utvikling som skaper sympati i USA for dem som ønsker å trekke seg bort fra Europa, heter det videre i brevet.

Flere republikanske senatorer skal ha delt Thunes bekymring, og ifølge E24s opplysninger ble reaksjonene også formidlet internt i NATO-kretser.
Thune trakk paralleller til forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA, og mente vedtaket sto i kontrast til budskapet fra Støre og Stoltenberg om samarbeid og solidaritet.

Oljefondet Caterpillar-exit – et etisk, ikke politisk, vedtak

Norges ambassade i Washington svarte raskt på henvendelsen og presiserte at Oljefondet ikke er et politisk verktøy styrt av regjeringen.
Fondet forvaltes av Norges Bank, og beslutninger om utelukkelse av selskaper tas på bakgrunn av uavhengige vurderinger fra Etikkrådet.

– Oljefondet opererer innenfor et etisk rammeverk basert på internasjonale lover og menneskerettigheter. Det er ikke en politisk beslutning, men et resultat av objektive vurderinger, skal ambassaden ha svart.

Oljefondet har tidligere utelukket selskaper på grunn av brudd på menneskerettigheter, miljøødeleggelser og korrupsjon. Men sjelden har et vedtak skapt så sterke diplomatiske reaksjoner fra USA.

Oljefondet Caterpillar-exit førte til politisk etterspill i Norge

Avgjørelsen om Caterpillar-exit kom to måneder før finansminister Jens Stoltenberg kunngjorde at regjeringen ville gjennomgå hele det etiske rammeverket for Oljefondet.
Denne uken besluttet Stortinget å sette Etikkrådets arbeid på pause mens nye retningslinjer utarbeides.

Hensikten er å klargjøre hvilke politiske og etiske prinsipper som skal ligge til grunn for fondets investeringer, og om dagens praksis er tilstrekkelig.

– Vi ønsker å sikre at Oljefondet fortsatt er en uavhengig institusjon, men at regelverket er tydelig og robust nok til å stå i internasjonale konflikter, sa Stoltenberg tidligere denne uken.

Oljefondet Caterpillar-exit vekker debatt om ansvar og politikk

Oljefondet, verdt over 17 000 milliarder kroner, er en av verdens mest innflytelsesrike investorer.
Avgjørelser som Caterpillar-exit sender derfor sterke signaler globalt – både økonomisk og politisk.

Mens kritikere i USA mener vedtaket straffer amerikansk industri, peker norske eksperter på at fondet har et moralsk ansvar for å følge menneskerettigheter og etiske retningslinjer.

– Oljefondet skal ikke være politisk, men det kan heller ikke være verdinøytralt. Når selskaper er involvert i krigshandlinger, må etikk veie tungt, sier finansprofessor Kristin Madsen ved Handelshøyskolen BI.

Fremtiden for Oljefondet Caterpillar-exit og norsk-amerikanske forhold

Selv om Oljefondet Caterpillar-exit skapte spenning mellom Norge og USA, mener diplomatiske kilder at forholdet ikke er truet på lang sikt.
Norge har vært en tett alliert av USA i både sikkerhetspolitikk og NATO-samarbeid, og begge land ønsker å unngå at enkeltsaker skaper varige sår.

– Det er naturlig at slike beslutninger vekker reaksjoner, men samarbeidet mellom Norge og USA er solid og langvarig, sier en talsperson for Utenriksdepartementet.

Samtidig forventes det at Oljefondets etiske råd vil bli satt under større politisk press fremover, ettersom flere investeringsavgjørelser nå får direkte geopolitisk betydning.