Eksperter tror kvantedatamaskiner og kunstig intelligens kan smelte sammen til neste teknologirevolusjon
I teknologiverdenen stilles nå et spennende spørsmål: Vil kvantedatamaskiner og kunstig intelligens (AI) bli den neste store kombinasjonen – kanskje enda større enn dagens AI-bølge?
Store selskaper som Microsoft, Google og Amazon satser milliarder på kvanteteknologi, og flere forskere mener dette kan bli den mest kraftfulle vitenskapelige oppdagelsen i vår tid.
Kvantedatamaskiner utnytter prinsippene i kvantemekanikk – et felt innen fysikk der partikler oppfører seg på måter som trosser vår forståelse av virkeligheten.
Dette kan gi oss datamaskiner som løser oppgaver på sekunder, som verdens raskeste superdatamaskiner ville brukt milliarder av år på.
Hva skiller kvantedatamaskiner fra kunstig intelligens?
Mens kunstig intelligens er programvare drevet av algoritmer og store datamengder, handler kvantedatamaskiner om selve maskinvaren – og måten data behandles på atomnivå.
Kombinerer man de to, kan man i teorien skape et system som overgår alt vi har sett tidligere.
Likevel advarer forskere som Brian Hopkins, teknologiekspert i Forrester Research:
– Potensialet er enormt, men vi er langt unna å kunne bruke kvanteeffekter effektivt i AI.
Kvantedatamaskiner og kunstig intelligens – et milliardmarked i vekst
Ifølge McKinsey kan kvanteindustrien være verdt 97 milliarder dollar innen 2035.
Til sammenligning anslås verdien av kunstig intelligens til flere billioner dollar.
Men begge sektorene lever under konstant risiko for hypetopper og bobler.
Hopkins sier spøkefullt:
– Jeg trodde kvantedatamaskiner var den mest opphaussede teknologien – helt til AI kom.
I oktober advarte analytikere om at flere kvanteaksjer kunne falle med opptil 60 prosent, samtidig som bekymringene for en AI-boble øker.
Teknologien bak kvantedatamaskiner – ekstremt krevende miljø
Kvantedatamaskiner krever ekstremt stabile omgivelser.
Selv små endringer i lys, støy eller temperatur kan føre til feil.
Derfor må de ofte operere i nær-absolutt nullpunkt og beskyttes mot vibrasjoner.
Elon Musk har foreslått – delvis spøkefullt – at kvantedatamaskiner kanskje fungerer best i de evige skyggene på månen.
Disse maskinene ligner ikke på vanlige datamaskiner.
De er store, komplekse og minner om hengende “maneter” av metall og ledninger i laboratorier.
Flere forskere bruker syntetiske diamanter for å bygge stabile qubits, de grunnleggende byggeklossene i kvantedatamaskiner.
Selskapet Element Six, eid av juvelgiganten De Beers, utviklet i 2020 verdens første kvante-diamant – og samarbeider nå med Amazon Web Services om fremtidens kvantenettverk.
Kvantedatamaskiner kan revolusjonere medisin og forskning
Professor Peter Knight sier at kvantedatamaskiner kan løse problemer som selv universets levetid ikke ville vært nok for vanlige datamaskiner til å beregne.
Dette kan bety et gjennombrudd innen helseforskning:
Kvantedatamaskiner kan analysere milliarder av molekylkombinasjoner på sekunder – og utvikle nye medisiner langt raskere enn dagens metoder.
I desember 2024 lanserte Google kvantebrikken Willow, som kunne løse et problem på 5 minutter – et problem som superdatamaskiner ville brukt 10 septillioner år på.
Eksperter tror dette kan føre til personlig tilpasset medisin, der pasienter får skreddersydde legemidler basert på deres genetiske profil.
Kvanteteknologi i hverdagen – fra GPS til strømnett
Kvantesensorer brukes allerede i atomklokker og presisjonsnavigasjon.
I 2019 utviklet forskere ved Nottingham University en hjelmstor kvantesensor som gjorde det mulig å skanne barns hjerner uten store apparater.
Siden GPS-signaler ikke fungerer under bakken, testet Imperial College London i 2024 en kvantekompass-teknologi på T-banen i London.
Denne kan gi nøyaktig posisjonering både over og under bakken – og gjøre systemer immune mot jamming og værforstyrrelser.
Også Airbus tester kvantealgoritmer for å optimalisere flylaster, noe som kan spare store mengder drivstoff.
Samtidig undersøker National Grid hvordan kvanteberegninger kan hindre strømbrudd ved å balansere energiforbruk i sanntid.
Kvantedatamaskiner og cybersikkerhet – en ny æra
En av de mest dramatiske konsekvensene av kvanteteknologi gjelder datakryptering.
Eksperter advarer om at fremtidens kvantedatamaskiner vil kunne bryte dagens krypteringssystemer på rekordtid.
– Land stjeler allerede krypterte data i dag, for å kunne dekryptere dem senere. Dette kalles «høst nå, dekrypter senere», sier Alan Woodward, professor i cybersikkerhet ved Surrey University.
Dette fenomenet kalles Q-Day – dagen en fullt fungerende kvantedatamaskin kan knekke all eksisterende kryptering.
Flere analytikere tror Q-Day kan komme rundt 2030.
Selskaper som Apple og Signal har allerede begynt å bruke post-kvantekryptering, men eldre data forblir sårbare.
Ifølge britisk etterretning (GCHQ) kan nesten alle briter allerede ha fått data kompromittert gjennom kinesiske statshackere som samler informasjon for fremtidig dekryptering.
Kvantedatamaskiner og kunstig intelligens – fremtidens allianse
Selv om kvantedatamaskiner fortsatt er i sin spede begynnelse, med rundt 200 maskiner globalt, mener eksperter at de vil påvirke alle sektorer – fra energi og helse til finans og forsvar.
– Vi vil som forbrukere merke effekten av kvantedatamaskiner i nesten alle deler av livet, sier Rajeeb Hazra, direktør i Quantinuum, verdsatt til 10 milliarder dollar.
Hazra tror kvantedatamaskiner og kunstig intelligens til slutt vil utfylle hverandre:
AI skaper innsikt og mønstre – kvante gir regnekraften som gjør de umulige beregningene mulige.
– Når kvantedatamaskiner og kunstig intelligens møtes, får vi teknologi kraftigere enn noe menneske tidligere har bygget, sier Hazra.
