Russland sliter økonomisk – bedriftene klager

Russland sliter økonomisk: – Bedriftene klager

Russland sliter økonomisk.
Landets bedrifter varsler krise, mens myndighetene forsøker å late som alt er under kontroll.
Rentekutt, inflasjonspress og politisk innblanding gjør situasjonen stadig mer alvorlig.

Rentekutt under press fra Kreml

Den russiske sentralbanken har nylig kuttet styringsrenten fra 17 til 16,5 prosent.
Et lite, men symboltungt kutt.

Ifølge Moscow Times ble beslutningen trolig presset frem av Kreml – ikke av økonomiske realiteter.
Formålet er å «lette byrden for næringslivet», men mange økonomer kaller det et desperat trekk.

FFI-forsker Julie Helseth Udal forklarer at russiske bedrifter lenge har klaget over ekstremt høye lånekostnader:

«Det er et press fra næringslivet om å få lavere styringsrente. De høye rentene kveler investeringer og vekst,» sier hun.

Men lavere rente løser ikke Russlands grunnleggende problemer.
Landet står midt i en økonomisk storm, drevet av krigsutgifter, inflasjon og kapitalflukt.

Bedrifter på randen av kollaps

Selv Kreml-vennlige aviser begynner nå å skrive åpent om problemene.
Moskovsky Komsomolets beskriver situasjonen som «kritisk»:

«Dette kuttet vil ikke gjøre livet til russerne enklere. Det signaliserer bare at økonomien har fått litt mer luft – men bare litt.»

Avisen Nezavisimaya Gazeta er enda tydeligere:

«Russlands industri balanserer på randen av en kollaps. Byrden med låneavbetalinger når nye høyder.»

Bedrifter i hele landet rapporterer om:

• Reduserte investeringer

• Oppsigelser og permitteringer

• Stans i større prosjekter

• Fallende etterspørsel

Til tross for en svak forbedring i enkelte sektorer, er den generelle situasjonen preget av stagnasjon og frykt.

Uavhengigheten under press

Rentekuttet på 0,5 prosentpoeng er mer politisk enn økonomisk.
Analytikere peker på at sentralbanken mister sin uavhengighet.

I løpet av det siste året har flere rentebeslutninger avveket fra markedets forventninger, et tegn på økende politisk styring.
Kreml ønsker lavere renter for å holde bedriftene i live og folk fornøyde – selv om det kan drive inflasjonen videre opp.

Julie Udal sier det rett ut:

«Sentralbanken må balansere mellom økonomisk fornuft og politisk press. Det er en krevende oppgave, spesielt når landet fører en kostbar krig.»

Inflasjon truer økonomien

Samtidig stiger inflasjonen i Russland.
Bensinprisene øker, matprisene presses oppover, og budsjettunderskuddet vokser dramatisk.
Regjeringen planlegger også å øke merverdiavgiften (mva) – et tiltak som vil ramme forbrukerne direkte.

Når sentralbanken senker renten samtidig som inflasjonen øker, oppstår et farlig paradoks.
Lavere rente betyr billigere lån, men også større fare for prisvekst og valutafall.

Flere økonomer mener at det økonomiske eksperimentet er politisk motivert – ikke basert på faglige vurderinger.
Som Udal sier:

«Denne gangen forventet mange analytikere at renten ville stå stille. I stedet kutter de, selv om inflasjonsfaren øker.»

Bedriftenes frustrasjon vokser

Næringslivet i Russland er i ferd med å miste tålmodigheten.
En styringsrente på 16,5 prosent er fortsatt ekstremt høy, og investeringene stuper.

Ifølge næringslivsavisen Kommersant sier flere ledere at de må kutte kostnader overalt:

• Ansatte permitteres

• Produksjon settes på vent

• Nye prosjekter skrinlegges

Bedriftene sier at de ikke klarer å låne kapital til akseptable betingelser, og at statlige prosjekter prioriteres mens små og mellomstore selskaper lider.

Krigsøkonomien driver inflasjonen

Kjernen i problemet er krigsrelatert pengebruk.
Udal forklarer det enkelt:

«Problemet er ikke høye renter. Problemet er at myndighetene har brukt enorme summer på krigen, og det har drevet inflasjonen opp.»

Russland bruker hundrevis av milliarder rubler årlig på militæret, våpenproduksjon og forsvarskontrakter.
Dette presser økonomien til bristepunktet og tvinger sentralbanken til å balansere på en knivsegg.

Når staten pumper penger inn i krigsindustrien, stiger etterspørselen, men uten tilsvarende produksjon i sivile sektorer.
Resultatet: høyere priser, lavere kjøpekraft og økende fattigdom.

Et økonomisk spill uten vinnere

Russland står i et økonomisk dilemma:

• Kuttes renten, øker inflasjonen.

• Økes renten, kveles næringslivet.

Begge veier fører til smerte.

Uavhengige økonomer mener Kreml bruker rentepolitikken som propaganda – et forsøk på å vise at «alt går bra» før valget.
Men tallene forteller en annen historie:

• BNP-veksten stagnerer

• Inflasjonen nærmer seg tosifret

• Rubelen svekkes

• Reallønningene faller

Samtidig øker forskjellen mellom militærsektoren som blomstrer og sivilsamfunnet som blør.

Bedriftene klager – folket betaler

Når Russland sliter økonomisk, er det vanlige russere som merker konsekvensene først.
Prisene på mat, strøm og transport øker.
Boliglån blir tyngre, og arbeidsmarkedet strammes til.

Selv om myndighetene prøver å vise styrke, er virkeligheten brutal:
Et land i krig, med en økonomi på respirator, styrt av politiske hensyn og frykt for opprør.

Konklusjon: Russland sliter økonomisk – og tiden jobber mot dem

Bedriftene klager.
Forbrukerne sliter.
Sentralbanken presses.
Kreml later som alt er under kontroll.

Men tallene viser det motsatte.
Russland sliter økonomisk, og hvert rentekutt er bare et midlertidig plaster på et åpent sår.

Så lenge krigen fortsetter, og myndighetene pumper penger inn i militæret, vil inflasjon, renteuro og næringslivskrise forbli normalen.

Russland sliter økonomisk – og det finnes ingen raske løsninger.