Kryptoutvinning i Norge 2025 – markedsføres som grønn og bærekraftig

Slik brukes vannkraft og fjorder for å selge Norge inn som kryptomekka

Mens norske myndigheter strammer grepet om en bransje kjent for høyt strømforbruk og manglende regulering, selges Norge stadig oftere inn som et grønt paradis for kryptoutvinning. Med fokus på vannkraft, kjølig klima og lav strømpris, markedsføres kryptoutvinning i Norge 2025 som verdens mest bærekraftige – i hvert fall på papiret.

“Karbonfritt” og “miljøvennlig”

På nettsidene til flere utenlandske kryptoselskaper dukker det opp naturidyll: fjorder, fossefall og grønne fjellsider. Ved første øyekast kunne det vært turistreklame, men bak ligger tung datasenterdrift og massiv energibruk.

– «Norges stabile, lavprisede fornybare energi og kalde klima gjør det ideelt for bærekraftig bitcoin-mining», skriver det tyske selskapet BlockGems, som driver fire kryptosentre i Norge – to i Kirkenes, ett i Troms og ett i Nordland.

Selskapet reklamerer for «avansert vannkjøling» og datasentre med «minimalt miljøavtrykk».

Et annet eksempel er Bitdeer, kontrollert av den kinesiske kryptomilliardæren Jihan Wu. De hevder at et av deres norske datasentre er «100 % karbonfritt» – fordi det benytter kun vannkraft. Bildene viser rennende elver og kraftverk – langt unna de blinkende maskinene som faktisk utvinner kryptovaluta.

Små aktører, stor påvirkning

Flere selskaper – blant dem nederlandske Hamus Hosting – har valgt Norge på grunn av energiprisene og det som omtales som “klimavennlige datasentre”.

– Med krav til bærekraft og lave energikostnader, er Norge, Sverige, Finland og Island klare vinnere, sier daglig leder Christiaan Homburg i Hamus Hosting.

Han bekrefter at selskapet tidligere har driftet tre kryptosentre i Kirkenes, og nå ser etter nye lokasjoner i Norge.

Ingen vet hvor mange sentre som finnes

I dag finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange kryptoutvinningssentre som er operative i Norge. Ifølge regjeringen gikk en tredjedel av all strøm til datasentre i 2023 til nettopp krypto. Det har fått digitaliseringsminister Karianne Tung til å foreslå et midlertidig forbud mot nye kryptoprosjekter.

54 selskaper med 84 datasentre er registrert, men bare 8 av dem har selv oppgitt at de driver med kryptoutvinning. Det antyder store mørketall og behov for bedre tilsyn.

– Små datasentre har dukket opp over hele Finnmark, og vi ser nå en eksplosiv økning, advares energiministeren.

Bærekraft – eller grønnvasking?

Det er stor uenighet om hvor bærekraftig kryptoutvinning faktisk er – selv i Norge. Energiforbruket per produsert bitcoin er fortsatt skyhøyt, og det skaper usikkerhet om hvorvidt vannkraft alene er nok til å rettferdiggjøre miljøpåstandene.

Kritikere kaller praksisen grønnvasking, og frykter at fjorder og fossefall brukes som markedsføring for en industri som ofte unngår streng regulering og gir lite tilbake til lokalsamfunnene.

– Bildet av Lysefjorden på nettsidene til et kryptoselskap viser tydelig hva de selger inn: ren, norsk natur. Spørsmålet er om de leverer det de lover, sier en anonym kilde i energibransjen.

Myndighetene strammer inn

Regjeringen ønsker nå bedre oversikt og kontroll. Derfor må alle datasentre nå registrere seg i en nasjonal oversikt, der de også skal oppgi hva slags virksomhet de driver. Fremover ventes det at datasentre som driver med kryptoutvinning i Norge 2025 må møte strengere krav til åpenhet, drift og miljøpåvirkning.

Samtidig etterlyser eksperter en tydeligere definisjon på hva som er bærekraftig kryptoutvinning, og om det er nok å bruke vannkraft – eller om man også må vurdere ressursbruk, avkastning og samfunnsnytte.

Nøkkelpunkter:

• Kryptoutvinning i Norge 2025 markedsføres som «karbonfri» og «grønn».

• Flere utenlandske aktører trekker frem vannkraft og lave strømpriser som grunner til å etablere seg i Norge.

• BlockGems, Bitdeer og Hamus Hosting er blant aktørene som opererer datasentre i Norge.

• Regjeringen har kun oversikt over et fåtall av de aktive kryptosentrene.

• Digitaliseringsministeren vurderer midlertidig forbud etter eksplosiv vekst i Nord-Norge.

• Kritikk rettes mot bransjens bruk av grønn markedsføring og mangel på transparens.