Er forbrukslån egentlig så farlig? Her er sannheten med tall

Er forbrukslån farlig?
Eller er det bare et ord som får økonomer til å høres viktige ut?

Spørsmålet er enkelt
Men svaret er ikke svart-hvitt

Folk tar forbrukslån hver dag
Noen taper alt
Andre rydder opp i økonomien
Hva er forskjellen?

La oss kutte fiksjon og se på fakta
Hva sier tallene?
Hva sier statistikken?
Hva sier konsekvensene?

Hva tallene viser om risikoen med forbrukslån i 2025

📸 Bildetekst: Statistisk graf på skjerm, person analyserer tall med nøytral mine

Over 1,2 millioner nordmenn har forbruksgjeld

I 2025 viser tall fra Gjeldsregisteret at:

• 1,2 millioner nordmenn har minst ett forbrukslån

• Samlet forbruksgjeld: 183 milliarder kroner

• Snittgjeld per person: 152 500 kr

• Snittrente: 13,9 % effektiv rente

Det er ikke småbeløp
Det er ikke “bare litt ekstra penger”
Dette er massiv gjeld – uten sikkerhet

Er forbrukslån farlig? Ja, hvis du ikke skjønner hva du gjør

Det farlige er ikke lånet
Det farlige er måten folk bruker det på

Folk:

• Låner til shopping

• Låner for å betale annet lån

• Låner uten plan

• Låner med null inntekt

• Låner for å føle seg rik i en uke – og betaler for det i 5 år

Det er ikke lånet som ødelegger deg
Det er valgene du tar rundt det

Hva skjer når du ikke klarer å betale?

Dette er realiteten i Norge:

• 26 % av de med forbrukslån får inkassokrav innen 12 måneder

• 1 av 5 lån ender med betalingsanmerkning

• 40 % av unge under 30 som tar forbrukslån angrer etter 6 måneder

• Gjennomsnittlig inkassogjeld i 2025: 63 000 kr per person

• Over 50 % av refinansieringssaker skyldes gamle forbrukslån

Er forbrukslån farlig?
Ikke hvis du har en plan
Men hvis du lar det skli – ja, det er gift

Hva sier Finanstilsynet?

Finanstilsynet har ett klart budskap i 2025:

«Forbrukslån skal kun tas ved dokumentert behov og evne til tilbakebetaling.»

De innførte krav om:

• Maks 5 x bruttoinntekt i total gjeld

• Betaling innen 5 år

• Ingen lån til personer med betalingsanmerkning

• Minimumsinntekt for lån: 220 000 kr per år

Bankene må sjekke alt
Du kommer ikke lenger unna med “jeg tror jeg klarer det”
Tallene må stemme

Hvorfor tar folk forbrukslån i 2025?

Tall fra Forbrukerrådet viser:

• 38 % tar lån til uforutsette regninger (tannlege, bil, strøm)

• 27 % tar lån til refinansiering

• 16 % til ferie og shopping

• 10 % til oppussing

• 9 % til elektronikk, mobil, PC

De færreste bruker det til investering
De fleste bruker det til forbruk
Og da er navnet helt treffende: forbrukslån

Hva koster et vanlig forbrukslån deg?

La oss se på tall:

Eksempel:

• Lån: 100 000 kr

• Effektiv rente: 13,5 %

• Nedbetaling: 5 år

Totalkostnad = 137 500 kr
Du betaler 37 500 kr i renter og gebyrer
Du kunne kjøpt en bruktbil – og du får ingenting ekstra igjen for det

Når kan forbrukslån være trygt?

Når du bruker det som et verktøy
Ikke som en løsning på livet ditt

Trygge scenarier:

• Kortvarig likviditetsproblem med fast jobb

• Refinansiering av dyrere smålån

• Planlagt oppussing med klar nedbetalingsplan

• Medsøker og fast inntekt

• Lån under 50 000 kr, nedbetalt på under 12 mnd

Her er risikoen lav
Men bare hvis du faktisk betaler
Og ikke utsetter

Når er forbrukslån farlig?

• Når du ikke har plan

• Når det dekker annet lån

• Når du er arbeidsledig

• Når du bruker det til ferie, klær eller fest

• Når du bruker kreditt for å betale ned kreditt

• Når du har flere lån samtidig

Jo flere lån
Jo høyere rente
Jo dårligere oversikt
Jo større fall

Refinansiering = redning eller felle?

Refinansiering av forbrukslån er smart
Hvis det kutter renten
Hvis det samler alt på ett sted
Hvis du får lavere månedskostnad

Men:

• Utvider du løpetiden for mye – taper du

• Tar du ut ekstra penger – taper du

• Bytter du bare bank uten plan – taper du

Refinansiering kan hjelpe deg
Men bare hvis du slutter å låne etterpå

Hva sier tallene om alder og risiko?

Yngre folk tar mer forbrukslån
Og angrer oftere
De vet ikke hva de går inn i
De ser bare raske penger
De ser ikke regningen

Hvordan vet du om du er i faresonen?

Sjekk deg selv:

• Har du mer enn 2 aktive lån?

• Betaler du minstebeløpet?

• Har du lånt for å betale lån?

• Har du fått inkasso siste 6 mnd?

• Har du kredittkortgjeld du ikke betaler ned?

• Har du søkt flere lån siste måned?

3 eller flere = rødt lys
Da er forbrukslån farlig for deg
Ikke fordi du er svak
Men fordi du er i feil system

Hva gjør du hvis det er for sent?

1. Få oversikt
   Logg inn på Gjeldsregisteret
   Skriv ned beløp, rente, forfall
   Ikke gjett – finn tallene

2. Lag budsjett
   Klipp alt unødvendig
   Sett av fast sum til nedbetaling

3. Søk refinansiering
   Samle lån
   Kutt rente
   Unngå nye lån etterpå

4. Snakk med NAV økonomirådgiver
   Gratis
   Konfidensielt
   De kan forhandle på dine vegne

5. Slutt å låne mer
   Sett strek
   Løs problemet – ikke dekk det til

Forbrukslån er et verktøy – ikke en livsstil

Hvis du bruker det riktig
Kan det hjelpe deg

Hvis du misbruker det
Knuser det økonomien din i ti år

Er forbrukslån farlig?
Ikke alltid
Men faren ligger i hvordan du bruker det

Hvem tilbyr mest “ufarlige” lån i Norge?

Topp 5 aktører med lavere risiko:

1. Bank Norwegian
   Effektiv rente fra 7,99 %
   Forutsigbar
   Tydelige vilkår

2. Instabank
   Rask søknadsprosess
   Lavt gebyrnivå

3. Santander Consumer Bank
   Store lånebeløp
   Bedre for refinansiering

4. Axo Finans / Lendo / Uno Finans
   Sammenligningstjenester
   Du får flere tilbud og velger beste rente

5. Sparebank 1 / Sbanken / Nordea
   Tradisjonelle aktører
   Strengere krav = lavere risiko

Men igjen:
Det handler ikke om hvor du låner
Det handler om hvorfor du låner

Slik bruker du forbrukslån riktig – hvis du MÅ

• Lån lite

• Kort nedbetaling

• Fast rente

• Ingen tilleggstjenester

• Lag nedbetalingsplan før du søker

• Ikke lån på nytt før forrige er betalt

Oppsummert: Er forbrukslån farlig?

Ja – for de fleste
Nei – for de få som vet hva de gjør

Vil du bruke forbrukslån som et verktøy?
Eller vil du havne i fella som 200 000 andre nordmenn akkurat nå?

Er forbrukslån farlig?
Ikke hvis du tar ansvar
Men hvis du gambler – så blir det en dyr lærepenge