Bruke lån til regninger: Smart eller selvmål?

Bruke lån til regninger: Smart eller selvmål?

Strømmen må betales.

Du sjekker saldo: 213 kroner igjen.

Hva gjør du?

For mange er svaret: Ta opp lån.

🧨 Hvorfor folk bruker forbrukslån til regninger

Fordi det er enkelt.

To klikk og BankID – så har du 20 000 på konto.

Regninger blir betalt.

Roen senker seg.

Men den er midlertidig.

🔄 Du bytter regning med en dyrere regning

Det du gjør?

Du løser et problem – og starter et nytt.

Forbrukslån har gjerne effektiv rente på 15–30 %.

Du låner 10 000 for å betale strøm.

Du betaler tilbake 13 000.

Det er prisen for å “redde seg ut” av en regning.

🧮 Eksempel: Hvor mye det faktisk koster

La oss si du bruker forbrukslån til å betale tre regninger:

• Strøm: 3 000 kr

• Husleie: 7 000 kr

• Mobil + nett: 1 200 kr

Totalt låner du: 11 200 kr

Med rente på 20 % over 12 måneder?

Du betaler tilbake 13 440 kr

Du betalte regningene.

Men neste måned?

Regningene kommer igjen.

Pluss låneavdrag.

📉 Hva skjer hvis du gjør det flere ganger?

Det baller på seg.

Og plutselig sitter du med:

• Kredittkort på 30 000

• Forbrukslån på 40 000

• Ny strømregning som ikke er betalt

Da begynner folk å miste kontrollen.

💣 Når er det nødvendig?

Det finnes unntak.

Hvis valget står mellom:

• Ikke betale strøm og få strømmen kuttet

• Eller ta opp et lite lån som du vet du kan betale ned neste lønn

Da er det bedre å beholde strømmen.

Men bare hvis du har en konkret plan.

⚠️ Risikoen med å bruke lån til regninger

• Du havner i en gjeldsspiral

• Du betaler renter for noe som allerede er brukt opp

• Du mister oversikten over hvor pengene går

• Du bruker framtidige penger på gamle problemer

• Du får mindre frihet neste måned

🤯 Psykologien bak det

Det føles som du tar kontroll.

Men du bare utsetter smellen.

Folk sier: “Jeg tar det neste måned.”

Neste måned har egne regninger.

Pluss avdrag og renter.

🧠 Hva er smartere alternativer?

Før du klikker “godkjenn lån” – prøv dette:

• Snakk med kreditorene: Mange gir utsettelse

• Be om delbetaling: Faste, mindre summer

• Sjekk kommunal hjelp: NAV kan hjelpe med midlertidig støtte

• Kutt alt unødvendig: Strømabonnement, mobil, abonnementer

• Selg noe du ikke bruker: Rask løsning

• Lån fra familie før du går til banken

🛑 Når bør du absolutt IKKE bruke lån til regninger?

• Hvis du ikke har en plan for nedbetaling

• Hvis du allerede har annen gjeld

• Hvis det skjer hver måned

• Hvis det er snakk om småbeløp du kunne kuttet annet sted

• Hvis du låner for å betale andre lån

🔥 Gjeldsrådgivere advarer

NAV, SIFO og gjeldsrådgivere sier det samme:

Forbrukslån skal aldri brukes til å betale faste utgifter – med mindre det står om liv og helse.

📊 Fakta fra 2025

• 6 av 10 personer med gjeldsproblemer startet med små lån til regninger

• Totalt forbrukslån i Norge: Over 160 milliarder kroner

• 1 av 4 som tar opp forbrukslån har allerede eksisterende mislighold

• NAV-forespørsler om økonomisk hjelp har økt 30 % siste år

• Folk som bruker forbrukslån til regninger har 3x høyere sjanse for betalingsanmerkning

💡 Et bedre alternativ: Bufferkonto

Har du 10 000 på buffer?

Da trenger du ikke lån.

Så enkelt er det.

Start med 500 kr i måneden.

Det gir deg trygghet – og frihet.

👊 Real talk: Du kan ikke låne deg ut av krise

Du må ta kontroll.

Lån til regninger virker som en løsning.

Men det er ofte starten på et mye større problem.

✅ Hva bør du gjøre i dag?

• Lag en oversikt over alle regninger

• Sjekk når de forfaller

• Se hva du kan utsette

• Prioriter bolig, strøm og mat først

• Vurder kommunal støtte før forbrukslån

• Snakk med kreditorene – før inkasso

Bruke lån til regninger funker i krise.

Men bare hvis du har en plan for å betale det tilbake raskt.

Ellers blir det en dyr løsning på et midlertidig problem.