Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
JPMorgan innrømmer at Trump fikk kontoene stengt
JPMorgan innrømmer at Trump fikk kontoene stengt etter 6. januar angrepet
USAs største bank, JPMorgan Chase, har for første gang formelt innrømmet at den stengte bankkontoene til president Donald Trump og flere av hans selskaper i etterkant av angrepet på Kongressen 6. januar 2021. Innrømmelsen kom i et rettsdokument levert denne uken i forbindelse med Trumps søksmål mot banken og konsernsjef Jamie Dimon.
Saken dreier seg om det politisk betente fenomenet debanking, altså når banker avslutter kundeforhold eller nekter tjenester av hensyn til blant annet omdømmerisiko.
Trump har saksøkt JPMorgan for 5 milliarder dollar og hevder at kontoene ble stengt av politiske årsaker, noe som ifølge ham forstyrret hans forretningsvirksomhet betydelig.
Første gang banken bekrefter skriftlig
I rettsdokumentet skriver tidligere administrativ direktør i JPMorgan, Dan Wilkening, at banken i februar 2021 informerte om at enkelte kontoer i både privatbanken og forretningsbanken ville bli stengt.
Dette er første gang JPMorgan eksplisitt bekrefter skriftlig at kontoene ble avsluttet etter hendelsene 6. januar. Tidligere har banken kun uttalt seg generelt om retningslinjer for kontostenging, med henvisning til personvernhensyn.
JPMorgan har foreløpig ikke kommentert saken utover det som fremgår av rettsdokumentene.
Strid om jurisdiksjon og milliardkrav
Trump anla opprinnelig søksmål i Florida, der han nå har sin primære bopel. JPMorgan forsøker imidlertid å få saken flyttet til føderal domstol og til New York, hvor kontoene var lokalisert og hvor store deler av Trumps forretningsvirksomhet tidligere var registrert.
I søksmålet anklager Trump banken for ærekrenkelse i forretningssammenheng og for brudd på både statlige og føderale regler om urimelig og villedende praksis.
Ifølge søksmålet skal Trump ha tatt kontakt direkte med Jamie Dimon etter at banken varslet kontostengingen. Dimon skal ha lovet å undersøke saken, men ifølge Trumps advokater fulgte han aldri opp.
Påstand om svartelisting
En sentral del av Trumps anklager er at JPMorgan skal ha plassert ham og hans selskaper på en omdømmemessig svarteliste. Ifølge presidentens advokater brukes en slik liste både av JPMorgan og andre banker for å hindre at klienter får åpnet nye kontoer i fremtiden.
Bankens advokater har svart at de vil forholde seg til påstanden dersom og når begrepet svarteliste blir nærmere definert.
JPMorgan har tidligere uttalt at de beklager at Trump valgte å saksøke banken, men at søksmålet etter deres syn er uten rettslig grunnlag.
Debanking som politisk stridstema
Debanking har de siste årene utviklet seg fra å være et relativt teknisk finansbegrep til å bli et politisk ladet tema i USA.
Begrepet beskriver situasjoner der banker avslutter kundeforhold eller nekter finansielle tjenester. Konservative politikere har hevdet at banker har brukt omdømmerisiko som begrunnelse for å avslutte forhold til politisk kontroversielle kunder.
Problemstillingen fikk nasjonal oppmerksomhet allerede under Obama administrasjonen, da banker ble kritisert for å avslutte kundeforhold med blant annet våpenbutikker og kortsiktige låneselskaper.
Etter at Trump vendte tilbake til presidentembetet, har hans banktilsynsmyndigheter forsøkt å begrense bankenes bruk av omdømmerisiko som grunnlag for å nekte kunder tjenester.
Mulige ringvirkninger for banksektoren
Saken kan få betydelige konsekvenser for forholdet mellom finanssektoren og politiske aktører i USA. Dersom retten skulle konkludere med at kontostengingen var ulovlig motivert, kan det sette presedens for hvordan banker håndterer kunder med høy politisk risiko.
Samtidig står bankene overfor regulatoriske krav knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og risikostyring, noe som gjør grensedragningen mellom legitim risikohåndtering og politisk diskriminering komplisert.
Dette er heller ikke første gang Trump saksøker en stor finansinstitusjon for debanking. Trump Organization gikk i 2025 til sak mot kredittkortselskapet Capital One med lignende anklager. Den saken pågår fortsatt.
JPMorgan saken kan dermed bli en viktig rettslig test på hvor langt bankenes skjønnsutøvelse strekker seg når politisk kontroversielle kunder står i sentrum.
