Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Facebook i retten kan få store økonomiske og regulatoriske konsekvenser
Facebook i retten setter forretningsmodellen for sosiale medier under press
Er sosiale medier skadelige for barn og unge? Det er kjernespørsmålet når Meta-sjef Mark Zuckerberg nå må forklare seg i en omfattende rettssak i California. Utfallet kan få betydelige økonomiske og regulatoriske konsekvenser for hele teknologisektoren.
Søksmålet er reist av hundrevis av familier fra hele USA. De mener plattformer som Facebook, Instagram og YouTube har bidratt til psykiske helseproblemer, avhengighet og i enkelte tilfeller alvorlige hendelser blant barn og ungdom.
For investorer og regulatorer handler saken ikke bare om moral og samfunnsansvar, men om risiko, bøter, forretningsmodell og fremtidig inntjening.
Zuckerberg i vitneboksen
I retten gjentok Zuckerberg at Facebook og Instagram ikke tillater barn under 13 år på plattformene. Han erkjente samtidig at aldersverifisering på Instagram tidligere har vært utilstrekkelig, men hevdet at dette nå er forbedret.
Han avviste også at Instagram bevisst forsøker å maksimere brukernes skjermtid. Samtidig innrømmet han at selskapet tidligere hadde mål om å øke tiden brukere tilbringer i appene, men at kursen skal være endret.
Dette punktet er sentralt. Dersom retten konkluderer med at designvalg aktivt har fremmet avhengighet blant mindreårige, kan det åpne for et helt nytt juridisk ansvar for plattformdesign.
Hundrevis av familier bak søksmålet
En 20 år gammel kvinne hevder i saken at hun utviklet avhengighet av sosiale medier som barn, noe som skal ha forverret depresjon og selvmordstanker.
Advokat Mark Lanier uttalte i retten at saken handler om to av verdens rikeste selskaper som har konstruert avhengighet i barns hjerner.
Meta og Google avviser anklagene og hevder at plattformene gir verktøy for sikker bruk og foreldrekontroll.
Også TikTok og Snap var opprinnelig del av søksmålet, men disse har inngått forlik med familiene.
Forretningsmodell under lupen
Kritikere peker på at sosiale medier i stor grad bygger på en oppmerksomhetsøkonomi der brukerdata analyseres for å tilpasse innhold og øke engasjement.
Ifølge Peter Chapman ved Knight Georgetown Institute viser en fersk rapport at Meta har identifisert barn mellom 10 og 12 år som en viktig målgruppe.
Meta har på sin side uttalt at ungdommer i dag ser mindre sensitivt innhold og bruker mindre tid på plattformen enn tidligere.
Datatilsynets seksjonssjef Tobias Judin peker på at plattformenes omfattende datainnsamling representerer en av vår tids største personvernutfordringer.
Dersom retten fastslår at designvalg og algoritmer har skadelig effekt på barn, kan det innebære at teknologiselskaper holdes økonomisk ansvarlige for selve arkitekturen bak tjenestene.
Mulige økonomiske konsekvenser
En fellende dom kan få flere finansielle følger:
Milliardbøter
Endringer i produktdesign
Strengere alderskontroll
Begrensninger i datainnsamling
Svekket annonseinntektsmodell
Meta, Snap og Google er tungt avhengige av annonseinntekter som igjen er basert på presis målretting gjennom brukerdata. Dersom reguleringene skjerpes, kan marginene presses.
En slik utvikling kan også påvirke aksjekurser og investorenes risikovurdering av teknologisektoren generelt.
Paralleller til tobakksindustrien
Flere sammenligner situasjonen med reguleringen av tobakksindustrien på 1990 tallet. Den gang gikk man fra individuell valgfrihet til streng offentlig regulering etter hvert som helsekonsekvensene ble dokumentert.
Kritikere mener sosiale medier nå står ved et lignende veiskille.
Dersom rettssystemet konkluderer med at plattformene skader barn på strukturelt nivå, kan det føre til omfattende lovendringer.
Kan få betydning også i Europa
Selv om saken behandles i USA, kan en dom få ringvirkninger globalt.
Teknologiselskaper opererer med relativt like plattformer på tvers av landegrenser. Endringer i USA kan derfor implementeres internasjonalt for å redusere juridisk risiko.
Flere europeiske land har allerede vurdert strengere regulering av sosiale medier, spesielt med tanke på barn og unge.
For norske brukere kan eventuelle designendringer, strengere aldersverifisering og redusert datainnsamling bli direkte konsekvenser.
Mer enn en rettssak
Saken mot Meta og Google handler om mer enn enkeltskjebner. Den setter spørsmålstegn ved selve fundamentet for den digitale oppmerksomhetsøkonomien.
Utfallet kan definere maktbalansen mellom brukere og teknologiselskaper i årene som kommer.
En dom kan ha mye å si.
