Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Trumps tollpolitikk har blitt en kostnadsbombe for amerikanske bedrifter og forbrukere

Trumps tollpolitikk velter regningen over på amerikanske husholdninger og selskaper

Kostnadene ved president Donald Trumps omfattende tollpolitikk bæres i all hovedsak av amerikanske bedrifter og forbrukere, ikke av eksportlandene som rammes av tiltakene. Det fremgår av ny forskning publisert av Federal Reserve Bank of New York.

Ifølge analysen steg den gjennomsnittlige amerikanske tollsatsen på importerte varer til 13 prosent i løpet av 2025, opp fra bare 2,6 prosent ved inngangen til året. Økningen skyldes nye og justerte tollsatser rettet mot varer fra blant annet Kina, Mexico, Canada og EU.

Nitti prosent av kostnaden blir igjen i USA

New York Fed slår fast at rundt 90 prosent av kostnaden ved de økte tollene i praksis ble betalt av amerikanske selskaper. Disse kostnadene ble deretter i stor grad sendt videre til forbrukerne gjennom høyere priser.

USAs egne bedrifter og husholdninger fortsetter dermed å bære hovedbyrden av den økonomiske belastningen som følger av høye tollsatser, konkluderer forskerne.

Studien viser at eksportører i andre land i liten grad justerte sine priser ned for å kompensere for høyere amerikansk toll. I stedet holdt de prisene stabile, vel vitende om at importører i USA ville absorbere kostnaden og velte den videre over på sluttkundene.

Samme mønster som i Trumps første presidentperiode

Utviklingen speiler erfaringene fra Trumps første presidentperiode. Da tilsvarende tolltiltak ble innført i 2018, viste analyser at eksportlandene i liten grad reduserte prisene, mens amerikanske forbrukerpriser steg.

Den gang, som nå, var den samlede makroøkonomiske effekten begrenset, bortsett fra at varer ble dyrere for amerikanske husholdninger. New York Fed peker på at 2025 utviklet seg nærmest identisk, til tross for at tollene denne gangen var bredere og høyere.

Internasjonal forskning bekrefter funnene

Andre analyser støtter konklusjonene fra New York Fed. Det tyske Kiel Institute for the World Economy fant i en rapport publisert i januar at tollene nesten fullt ut ble overført til amerikanske importpriser.

Instituttet analyserte rundt 25 millioner handelstransaksjoner og konkluderte med at eksportører i land som Brasil og India i praksis ikke reduserte prisene sine. I stedet ble handelsvolumene kraftig redusert.

Eksportørene valgte altså å sende færre varer til USA fremfor å godta lavere marginer. Dette førte til knappere tilbud og ytterligere prispress i det amerikanske markedet.

Toll som skjult skatt på forbrukerne

Også National Bureau of Economic Research har dokumentert at overføringen av tollkostnader til amerikanske priser var nær 100 prosent. Eksportlandene betalte i realiteten ingenting av regningen.

Den amerikanske tenketanken Tax Foundation omtaler tollene direkte som en ny forbrukerskatt. Ifølge deres beregninger økte tollpolitikken kostnadene for den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen med rundt 1 000 dollar i 2025. I 2026 ventes dette tallet å stige til rundt 1 300 dollar per husholdning.

Selv når det tas hensyn til at forbrukerne kjøper færre varer på grunn av høyere priser, er den såkalte effektive tollsatsen beregnet til 9,9 prosent. Det er det høyeste nivået siden 1946.

Skattelette nøytraliseres av tollkostnader

Tax Foundation advarer om at de økonomiske gevinstene fra skattelette i Trumps omfattende skatte og budsjettpakke, omtalt som «Big Beautiful Bill», i stor grad vil bli utlignet av høyere priser som følge av tollene.

For amerikanske forbrukere innebærer dette at eventuelle skattelettelser i praksis spises opp av økte levekostnader. For næringslivet betyr det høyere innsatskostnader, svakere etterspørsel og økt usikkerhet i handelspolitikken.

En politikk med tydelige fordelingsvirkninger

Forskningen tegner et tydelig bilde av en tollpolitikk som i liten grad rammer utenlandske eksportører, men som i stedet fungerer som en intern kostnadsdriver i USA. Effekten slår bredt ut, men treffer hardest blant husholdninger med lav og middels inntekt, der en større andel av inntekten går til varer som påvirkes direkte av toll.

Samtidig illustrerer analysene begrensningene ved toll som økonomisk virkemiddel i en globalisert handel, der leverandører heller reduserer volum enn priser, og kostnadene i stor grad blir igjen hos importlandet.