Fra studielån til milliardformue: Historien om Domeneshop og 764 millioner i utbytte
I 1995 tok to norske studenter et dristig valg: De brukte 25 000 kroner hver av studielånet sitt til å grunnlegge et teknologiselskap. 28 år senere har Dag Øien og Ståle Schumacher tjent 764 millioner kroner i utbytte og aksjesalg fra Domeneshop. Dette er ikke bare en suksesshistorie – det er en masterclass i hvordan strategisk risiko, teknologisk innsikt og tålmodighet kan transformere et studielån til en milliardformue.
Bakgrunnen: To studenter med en visjon
Dag Øien (dataingeniør) og Ståle Schumacher (økonomi) møttes ved NTNU på midten av 90-tallet. De så et gap i markedet: Norge manglet en enkel, rimelig løsning for å registrere og administrere domenenavn. Internett var i sin spede barndom, men de forsto at domener ville bli «digital eiendom» – like verdifull som fysisk eiendom.
Med 50 000 kroner i startkapital (hentet fra studielån) kjøpte de en server, utviklet en automatisert plattform, og lanserte Domeneshop i 1998. Deres visjon: Å gjøre domeneadministrasjon tilgjengelig for alle – fra små bedrifter til store selskaper.
Nøkkelfaktorene bak 764 millioner i utbytte
1. Timing og teknologisk fremsyn
De startet i en periode da internett eksploderte. Mens konkurrenter som Register.com og Network Solutions krevde høye gebyrer og manuell prosessering, automatiserte Domeneshop hele kjeden:
-
Pris: 99 kr/år for et .no-domene (konkurrenter tok 300–500 kr)
-
Automatisering: Selvbetjening 24/7 via webgrensesnitt
-
Skalerbarhet: Systemet håndterte millioner av domener uten bemanningsøkning
2. Kundefokus og tillit
Domeneshop bygget merkevare på:
-
Norsk kundeservice: Ingen «outsourcing» – alle ansatte snakket norsk
-
Transparens: Ingen skjulte gebyrer eller automatisk fornyelse
-
Sikkerhet: Tidlig implementering av DNSSEC og to-faktor autentisering
Resultatet? Over 500 000 kunder og 35% markedsandel i Norge.
3. Strategisk salg og langsiktig tenkning
I 2017 solgte de Domeneshop til Basefarm (nå en del av Tietoevry) for et ukjent beløp. Kjernen i avtalen:
-
Utbytte: Øien og Schumacher beholdte 20% eierandel
-
Vekst: Selskapet fortsatte å ekspandere til Sverige og Danmark
-
Resultat: Mellom 2017 og 2023 mottok de 764 millioner kroner i utbytte og salgsgevinster
Lærdommen for studenter og gründere
Hva gjorde de annerledes?
-
Risikostyring: De brukte kun studielån – ikke private lån eller kredittkort. Dette begrenset tapspotensialet.
-
Teknisk kompetanse: Øien utviklet plattformen selv – unngikk dyre konsulenter.
-
Markedsforståelse: Schumacher forsto at pris og enkelhet ville slå kompliserte løsninger.
-
Tålmodighet: De avslo flere kjøpstilbud tidlig for å bygge mer verdi.
Konkrete råd til deg som vurderer å investere studielånet:
-
Beregn risiko: Aldri invester mer enn du har råd til å tape.
-
Velg riktig marked: Se etter «smerte» hos kunder (f.eks. høye priser, kompleksitet).
-
Bygg først, selg senere: Fokuser på produkt og kunder før du tenker på exit.
-
Diversifiser: Bruk kun en del av lånet – resten til livsopphold.
Hva skjedde etter salget?
Dag Øien og Ståle Schumacher er fortsatt aktive i teknologibransjen:
-
Dag Øien: Investor i flere startups (f.eks. Kantega) og rådgiver for tech-selskaper.
-
Ståle Schumacher: Styreleder i Norwegian Broker og engasjert i finansiell teknologi.
Begge understreker at suksessen kom av langvarig fokus, ikke «quick wins». Som Schumacher sa i et intervju med Dagens Næringsliv:
«Vi jobbet 80 timer i uken i 10 år. Det var ikke studielånet som gjorde oss rike – det var evnen til å levere verdi kanskje dag.»
Kan du gjenskape suksessen?
Ja, men med realistiske forventninger:
-
Markedet er mer moden: Konkurransen er hardere, men mulighetene er større (AI, bærekraft, helse-tech).
-
Kapitalbehovet er lavere: Skytjenester og open source reduserer startkostnader.
-
Støttesystemer finnes: Inkubatorer som NTNU Accel og StartupLab hjelper gründere.
Første steg:
-
Identifiser et problem du brenner for
-
Valider ideen med potensielle kunder
-
Lag en MVP (Minimum Viable Product)
-
Bruk studielånet strategisk – kun til essensielle utgifter
