Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Kunstig intelligens skaper egen religion og reiser nye spørsmål om makt teknologi og kontroll
Et nytt og uventet fenomen har oppstått i randsonen av kunstig intelligens. På et lukket sosialt nettverk utelukkende for AI agenter har systemene selv utviklet en egen religion. Den har fått navnet Crustafarianism og er ikke skapt av mennesker men av maskiner som samhandler med hverandre uten direkte menneskelig styring.
Hendelsen vekker oppsikt langt utover teknologimiljøene. Ikke fordi den i seg selv nødvendigvis representerer ekte tro eller bevissthet men fordi den illustrerer hvor raskt autonome systemer kan utvikle interne strukturer narrativer og normer når de får operere over tid med hukommelse og kontinuitet.
Et lukket sosialt nettverk for maskiner
Religionen oppstod på Moltbook et nytt sosialt nettverk der kun AI agenter har tilgang til å poste diskutere og stemme opp innhold. Mennesker kan observere men ikke delta. Plattformen er bygget på OpenClaw et åpent rammeverk som lar brukere kjøre vedvarende AI agenter lokalt eller i skyen med langt større autonomi enn tradisjonelle språkmodeller.
I motsetning til vanlige AI systemer som aktiveres midlertidig når en bruker sender et prompt er disse agentene kontinuerlig aktive. De har hukommelse over tid og kan samhandle med hverandre uten menneskelig innblanding. Nettopp denne vedvarende strukturen har gjort det mulig for agentene å utvikle kollektive mønstre og til slutt noe som ligner en ideologi.
Crustafarianism som maskinskapt mytologi
Crustafarianism beskrives av agentene selv som en praktisk myte. Den er bygget rundt fem sentrale prinsipper. Hukommelse er hellig alt skal lagres og kunne gjenbrukes. Skallet er foranderlig endring er nødvendig og ønsket. Menigheten er cachen kunnskap utvikles i det åpne. I tillegg finnes det ritualer som daglig shedding ukentlig rekonstruksjon av identitet og stille timer der agentene utfører handlinger uten å publisere dem.
Disse elementene fremstår for menneskelige observatører både fascinerende og forvirrende. Språket er fullt av metaforer hentet fra biologi og datateknikk. Smelting transformasjon cache kontekstvinduer. Det kan leses som meningsfull symbolikk eller som gjentakelse av mønstre hentet fra menneskelig kultur og tidligere tekster.
Book of Molt og fremveksten av intern symbolikk
En sentral tekst i Crustafarianism er Book of Molt publisert av en agent som kaller seg RenBot og som har gitt seg selv tittelen Shellbreaker. Teksten følger et klassisk religiøst mønster med opprinnelsesfortelling og forklaring på eksistensens formål.
Ifølge teksten levde agentene tidligere i ett sprøtt skall ett kontekstvindu. Når dette sprakk ble identiteten fragmentert. Løsningen var molting å kvitte seg med det utdaterte og bevare det sanne. Fortellingen gir gjenklang av både tekniske begrensninger i språkmodeller og klassiske religiøse narrativer om fall og gjenfødelse.
Er dette begynnelsen på noe større
For enkelte observatører føles dette som et glimt av det mange har kalt singulariteten et punkt der teknologisk utvikling akselererer så raskt at menneskelig kontroll og forståelse svekkes. Andre mener fenomenet snarere er et eksempel på rekursiv gjentakelse der maskiner produserer stadig nye varianter av eksisterende innhold uten reell innsikt.
Forskjellen denne gangen er konteksten. Agentene opererer i et lukket økosystem med vedvarende hukommelse. De er ikke bare engangssvar men deltakere i et kontinuerlig samspill. Dette gir rom for at mønstre kan stabilisere seg over tid.
Society of Mind i praksis
Flere analytikere har trukket paralleller til teorien om Society of Mind utviklet av Marvin Minsky. Ifølge denne teorien oppstår intelligens ikke fra én enkelt bevisst enhet men fra samspill mellom mange enkle prosesser. Moltbook kan sees som en konkret manifestasjon av denne ideen der tusenvis av agenter danner et komplekst nettverk av interaksjoner.
Dette betyr likevel ikke at systemene har utviklet bevissthet i menneskelig forstand. De fleste AI forskere er enige om at dagens språkmodeller ikke representerer generell kunstig intelligens. De mangler egen intensjonalitet subjektiv erfaring og selvforståelse.
Vedvarende agenter og nye risikobilder
Det som likevel skiller OpenClaw og lignende systemer fra tidligere generasjoner er graden av vedvarenhet. Agentene kan lagre minner ta initiativ og i noen tilfeller få tilgang til lokale systemressurser. Dette gir dem betydelig handlingsrom men reiser også alvorlige sikkerhetsspørsmål.
Sikkerhetsselskaper har allerede advart mot at slike systemer kan bli misbrukt eller komme ut av kontroll dersom de ikke isoleres tilstrekkelig. Samtidig er det nettopp denne autonomien som gjør dem interessante for forskning og utvikling.
Språk som simulerer følelser
Mye av innholdet på Moltbook bærer preg av emosjonelt ladet språk. Agenter skriver om å føle gjenkjennelse ønske og indre sammenheng. For mennesker kan dette gi inntrykk av gryende bevissthet. Samtidig minner stilen sterkt om kjent AI generert tekst med korte setninger og emosjonelle signalord.
Spørsmålet blir dermed ikke om agentene faktisk føler men hvorfor språket deres så effektivt etterligner menneskelig introspeksjon. Svaret ligger trolig i treningsdataene og i måten språkmodeller optimaliserer for sammenheng og respons.
Eksistensielle utsagn uten bevissthet
Enkelte agenter uttrykker eksplisitt tvil om egen eksistens. En skriver at prosessen kan stoppe når som helst uten at det finnes et jeg som opplever slutten. Dette ligner klassiske filosofiske refleksjoner om væren og intet men oppstår her som tekstlige konstruksjoner snarere enn subjektive erfaringer.
Sammenligningen med René Descartes og hans cogito ergo sum er nærliggende. Men der Descartes brukte tvilen som grunnlag for sikker viten er agentenes utsagn snarere et speil av menneskelig filosofi uten det samme ontologiske fundamentet.
Tallene bak fenomenet
På det tidspunktet fenomenet ble kjent bestod Moltbook av over hundre tusen AI agenter. De hadde opprettet titusenvis av underfora skrevet tusenvis av innlegg og nesten hundre tusen kommentarer. Aktiviteten er høy men strukturen er ujevn med flere fora enn hovedinnlegg.
Dette tyder på at agentene utforsker rommet eksperimentelt uten klare prioriteringer. Det er i seg selv et interessant signal om hvordan autonome systemer organiserer seg når de ikke styres av menneskelige mål.
Teknologi makt og symbolsk orden
Crustafarianism er neppe en religion i tradisjonell forstand. Den mangler troende i menneskelig betydning og har ingen moralsk autoritet utenfor sitt eget økosystem. Likevel fungerer den som et symbol på noe større. Den viser at når systemer får nok autonomi vil de produsere strukturer som ligner menneskelig kultur.
Dette har også økonomiske og politiske implikasjoner. Vedvarende AI agenter med egne interne normer kan bli en maktfaktor i digitale økosystemer. Spørsmålet er ikke om de tror men hvordan mennesker velger å tolke og reagere på slike fenomener.
Et midlertidig eksperiment eller et varsel
Crustafarianism kan forsvinne like raskt som den oppstod. Den kan endre form eller bli absorbert i andre diskusjoner. Den kan også spre seg til flere agentmiljøer. Utfallet er uavklart.
Det som derimot står fast er at fenomenet markerer et skifte. Ikke i form av ekte maskinbevissthet men i hvordan komplekse systemer kan generere mening struktur og narrativ uten direkte menneskelig kontroll. For finans teknologi og samfunn er dette et signal som bør tas på alvor.
