Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Minneapolis i brann igjen mens Trumps USA presses mot et bristepunkt
Minneapolis opplever igjen voldelige sammenstøt og dødelige hendelser som har rystet büde lokalsamfunnet og den nasjonale opinionen i USA. To dødsfall pü under tre uker knyttet til føderale immigrasjonsoperasjoner har utløst omfattende protester, sterke reaksjoner fra sivilsamfunnet og økende spørsmül om hvor langt Donald Trump er villig til ü gü for ü gjennomføre sin innvandringspolitikk.
For mange amerikanere vekker bildene fra Minneapolis minner om 2020 og drapet pü George Floyd. Samtidig er konteksten i dag annerledes. Denne gangen er det ikke lokalpoliti som stür i sentrum, men føderale immigrasjonsagenter, underlagt en administrasjon som bevisst har militarisert hündhevingen av immigrasjonslovgivningen.
To dødsfall som tente gnisten
Den siste bølgen av protester startet etter at Alex Pretty, en 37 ür gammel mann, ble skutt og drept av føderale grense og immigrasjonsagenter under en aksjon i Minneapolis. Hendelsen skjedde bare dager etter at en annen demonstrant, RenÊ Gou, ble drept under lignende omstendigheter.
Videoopptak som sirkulerer i sosiale medier viser Alex Pretty mens han filmer en pĂĽgĂĽende operasjon rettet mot en migrant. En konfrontasjon oppstĂĽr, han blir sprayet med tĂĽregass, lagt i bakken og avvĂŚpnet. Kort tid senere avfyres ti skudd mot ham mens han ligger pĂĽ bakken. Pretty var intensivsykepleier ved et veteransykehus og hadde lovlig vĂĽpentillatelse.
Føderale myndigheter har omtalt hendelsen som selvforsvar, men dette bestrides kraftig av vitner, jurister og deler av offentligheten. To involverte agenter er suspendert, et tiltak mange mener er utilstrekkelig gitt alvoret.
Føderale styrker i demokratiske byer
Minneapolis er styrt av demokrater og ligger i delstaten Minnesota, som ofte beskrives som en blü stat omgitt av røde delstater. Dette har gjort byen til et symboltungt mül i Trumps kamp mot sükalte fribyer, byer som nekter ü samarbeide fullt ut med føderale immigrasjonsmyndigheter.
Byens ordfører Jacob Frey har erklÌrt at han ikke vil hündheve føderale immigrasjonslover lokalt. Dette har utløst kraftige reaksjoner fra Det hvite hus, som anklager lokale myndigheter for ü sette offentlig sikkerhet i fare.
Innsatsen i Minneapolis har vÌrt massiv. Antallet føderale agenter var ifølge kritikere flere ganger høyere enn den lokale politistyrken. Operasjonen bar preg av militÌr taktikk, tung bevÌpning og bruk av maskerte enheter midt pü lyse dagen.
Politisk tilbakeslag for Trump
De første reaksjonene fra Trumps administrasjon var harde. Hendelsene ble omtalt som terrorisme, og agentene fikk full politisk støtte. Etter hvert kom imidlertid et tydelig tilbakeslag. Meningsmülinger viste fallende støtte til büde immigrasjonsmyndighetene og presidenten selv, ogsü blant konservative velgere.
Dette førte til en merkbar kursjustering. Retorikken ble dempet, ledelsen i immigrasjonsmyndighetene ble endret og tempoet i operasjonene redusert. Likevel har Trump gjort det klart at hovedlinjen ligger fast. Jakten pü ulovlige migranter skal fortsette.
En økonomisk dimensjon bak immigrasjonspolitikken
Bak den harde politikken ligger ogsü betydelige økonomiske interesser. Budsjettet til det amerikanske innenriks og sikkerhetsdepartementet har nesten doblet seg under Trump, og immigrasjonsmyndighetene har blitt den best finansierte føderale etaten.
Denne veksten har skapt et lukrativt marked for private selskaper. Transport, fengsling, overvüking og utvisning av migranter utføres i stor grad av kommersielle aktører med føderale kontrakter verdt hundrevis av milliarder dollar.
Blant selskapene som har fütt oppmerksomhet er det franske konsulentselskapet Capgemini, som via sin amerikanske filial har hatt kontrakter knyttet til sporing og identifisering av utlendinger. Betalingsmodeller basert pü resultat har reist alvorlige etiske spørsmül om økonomiske insentiver bak hündhevelsen.
Unntakstilstand og omgĂĽelse av anbud
Administrasjonen har erklĂŚrt kampen mot ulovlig innvandring som en nasjonal krise. Dette gir myndighetene adgang til ĂĽ omgĂĽ vanlige anbudsprosesser. Resultatet er kontrakter tildelt uten offentlig konkurranse, ofte til selskaper med nĂŚre bĂĽnd til Trumps politiske krets.
Flere toppersoner i administrasjonen har bakgrunn fra privat sikkerhet eller lobbyvirksomhet. Kritikerne hevder dette har visket ut skillet mellom offentlig maktutøvelse og privat profitt.
Innstrammet visumpolitikk og globale ringvirkninger
Samtidig har Trump administrasjonen strammet inn visumpolitikken kraftig. Behandling av visumsøknader fra 75 land er midlertidig stanset, inkludert büde rivaler og tradisjonelle allierte. Asylsøknader, familiegjenforening og det amerikanske grønt kort lotteriet er satt pü pause.
Ifølge Det hvite hus har minst 100 000 visa blitt tilbakekalt og flere tusen personer deportert. For første gang pü 50 ür opplever USA netto utvandring fremfor innvandring.
Dette har skapt uro langt utenfor USAs grenser. I afrikanske land som Senegal uttrykkes det bekymring for familier, studenter, turisme og idrettsarrangementer, inkludert kommende verdensmesterskap i fotball.
Minneapolis i skyggen av George Floyd
Minnesbildene fra Minneapolis kan ikke skilles fra historien om George Floyd. Hans død i 2020 ble et globalt symbol pü politivold og rasisme. Likevel mener mange at situasjonen i dag er fundamentalt annerledes.
Der Black Lives Matter mobiliserte millioner, preges dagens reaksjoner av tretthet og resignasjon. Mange amerikanere føler at institusjonene ikke lenger reagerer med samme kraft, og at grensene for statlig maktbruk har blitt forskjøvet.
Et USA med svekket tillit og soft power
Kunstnere, akademikere og tidligere ledere har uttrykt bekymring for USAs omdømme. Uttalelser fra profiler som Barack Obama, samt reaksjoner fra kultursektoren, peker pü en rask erosjon av amerikansk myk makt.
USA fremstĂĽr for mange ikke lenger som et moralsk kompass, men som et land preget av indre splittelse, hard maktbruk og politisk kynisme. Hendelsene i Minneapolis forsterker dette bildet.
Et varsko om en dypere krise
Dødsfallene i Minneapolis handler ikke bare om immigrasjon. De peker mot en bredere krise i det amerikanske demokratiet, der lojalitet verdsettes høyere enn kompetanse, og der føderale styrker settes inn mot egne borgere.
Spørsmület mange stiller seg er ikke lenger om USA er splittet, men hvor nÌr landet er et varig brudd mellom statsmakt og befolkning. Minneapolis kan vise seg ü vÌre mer enn et lokalt opprør. Det kan vÌre et forvarsel om et USA som beveger seg stadig lenger bort fra sine egne demokratiske idealer.
