Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Trump kan utløse ny bitcoin uro igjen ifølge Mark Yusko sine 2026 spådommer
Markedet leser politikk som likviditet og likviditet som pris
Bitcoinmarkedet går inn i 2026 med et uvanlig høyt spenn mellom fortelling og mekanikk. På overflaten handler det om politikk, regulering og presidenters signaler. Under overflaten handler det om likviditet, derivater og markedsstruktur. I et intervju som allerede sirkulerer bredt i kryptomiljøet, argumenterer investeringsprofilen Mark Yusko for at Donald Trump ikke er noen pålitelig venn av krypto, og at nettopp politiske grep kan bidra til å utløse ny uro i bitcoin.
Poenget hans er ikke at en enkelt leder kan styre prisen. Poenget er at beslutninger, lovforslag, narrativer og maktspill påvirker kanalene der likviditet flyter, og det er likviditeten som setter grensene for hvor raskt bitcoin kan falle eller stige. Når markedet opplever raske og store bevegelser, sier han, er det et signal om at likviditeten er tynnere enn mange tror.
Volatiliteten avslører et marked med strukturelle svakheter
Yusko beskriver en gjentakende dynamikk der brå fall etterfølges av kort stabilisering, før et nytt fall kommer. Mange tolker en stabil periode som et bunnsignal. Han mener det ofte er en psykologisk felle. I stedet for at markedet har funnet likevekt, kan det være at selgere bare pauser før neste bølge.
Samtidig trekker han paralleller til tradisjonelle markeder. Når aksjer kan gap ned ti til tjue prosent i en dag, er det ikke bare krypto som er urolig. Det er et bredere regime med usikkerhet om verdsettelse og likviditet. For kryptoinvestorer betyr det at bitcoin ikke opererer i et vakuum. Når kapitalen trekker seg ut av risikable hjørner i markedet, blir kryptomarkedet ofte truffet hardt.
Et syn på 2026 der konsensus kan være feil priset
Yusko bruker en metode han kaller overraskelser, der han ser på hva markedet tror, og vurderer hva som må skje for at virkeligheten skal avvike fra konsensus. Han peker på at konsensus ofte allerede ligger inne i prisingen. Når alle tror på samme utfall, skal det mindre til før markedet blir skuffet.
I 2026 beskriver han konsensus som at amerikanske aksjer, særlig de store AI dominerte selskapene, skal gjøre det best. Overraskelsen, mener han, kan være at dette ikke skjer. Han peker på at tradisjonell programvare allerede blir slått ned dag etter dag, mens de største AI navnene kan ha nådd et punkt der verdsettelsen har innhentet forventningene.
For kryptomarkedet er dette relevant fordi bitcoin i praksis ofte følger risikosentiment og likviditet. Dersom kapitalen trekker seg ut av store teknologiaksjer, kan det smitte over. Dersom kapitalen flyter inn i nye vekstlommer utenfor USA, kan det gi et annet kart for hvor pengene går og hvor bitcoin får støtte.
Minne og infrastruktur kan være de skjulte vinnerne i AI bølgen
Yusko trekker frem et eksempel fra teknologimarkedet som han mener illustrerer hvordan vekst ikke alltid følger de mest opplagte historiene. Han peker på minne og lagring som et område som kan bli en flaskehals i AI økonomien. Problemet i AI systemer er ikke bare prosessorkraft, men båndbredde og flytting av data. Når kostnaden og kompleksiteten i å lagre, hente og sende data øker, blir selskapene som leverer denne infrastrukturen kritiske.
Denne tankegangen oversettes direkte til krypto på én måte. I et marked der alle jager fortellinger, kan de underliggende strukturelle faktorene være viktigere enn dagsnyhetene. Når likviditet blir strammere, blir markedsstruktur alt.
311 syklusen og ideen om at bunnen kan komme senere enn mange håper
En av de mest konkrete delene av Yusko sitt rammeverk er syklustenkningen. Han omtaler bitcoin som drevet av en blokkbasert syklus på tre år og elleve måneder, ikke en kalenderbasert fireårssyklus. Logikken er enkel. Halveringen påvirker gruveøkonomien, som påvirker tilbudssiden, som påvirker pris og oppmerksomhet, som påvirker spekulasjon og til slutt topp og fall.
Han argumenterer for at ideen om at syklusen er død ofte dukker opp i hver runde. Når institusjoner kommer inn og ETFer blir store, antar mange at volatiliteten skal forsvinne. Likevel kan prisen falle selv om store kjøpere kjøper mye, fordi andre selger og fordi derivatmarkedet ofte dominerer prisdannelsen.
I dette perspektivet er det fullt mulig at markedet beveger seg sidelengs eller ned i lang tid før en mer robust bunn etableres. Han peker på nivåer som ofte diskuteres av tekniske analytikere, inkludert områder rundt midt femtitallet til lav sekstitall i tusen dollar, uten å presentere det som en garanti, men som en plausibel magnet dersom volatiliteten vedvarer.
Derivatmarkedet som skjult motor bak prisbevegelsene
En sentral påstand fra Yusko er at prisdannelsen i bitcoin ikke lenger er dominert av spotmarkedet, men av futures og derivater. I et slikt regime kan det oppstå situasjoner der papireksponering blir langt større enn den faktiske underliggende beholdningen. Når det skjer, øker muligheten for at prisen presses ned gjennom aggressiv futureshandel.
Han sammenligner dette med klassiske råvaremarkeder som olje, gull og sølv, der futures historisk har gjort det mulig å skape syntetisk tilbud og der manipulasjonsdiskusjoner har vært en del av markedets kultur i tiår. Poenget for kryptoinvestorer er at selv store nyheter om institusjonell kjøpsinteresse ikke nødvendigvis gir prisstøtte, dersom samme institusjoner samtidig er på motsatt side i derivater for å holde posisjoner markedsnøytrale.
Dette er en viktig nyanse i fortellingen om institusjonell adopsjon. Markedet kan få institusjonell deltakelse uten å få institusjonell støtte til høyere priser.
Trump, regulering og det politiske spillet rundt dollarens dominans
Når Yusko sier at Trump ikke er en venn av krypto, er det ikke et personlig utspill. Det er et syn på maktlogikk. Han mener at deler av reguleringsarbeidet i USA i praksis handler om å bevare dollarens hegemoni og å hindre alternative systemer i å få for stor frihet. I et slikt bilde kan enkelte lovforslag og rammeverk trekke krypto i retning av mer sentralisering og kontroll.
Her blir også stablecoins og infrastruktur viktig. Dersom regulering favoriserer noen få store aktører og gjør selvforvaring vanskeligere, kan markedet endre karakter. Det kan bli enklere for myndigheter å gripe inn, fryse eller styre strømmer. Dette er ikke nødvendigvis et scenario som materialiserer seg, men Yusko mener risikoen blir undervurdert av de som antar at pro krypto retorikk automatisk betyr pro krypto politikk.
For investorer er dette en risikofaktor. Ikke fordi en president kan trykke på en knapp og krasje bitcoin, men fordi politiske skifter kan endre spillereglene for likviditet, tilgang og markedsinfrastruktur.
Hvorfor institusjonell dip buying kan utebli
Et annet poeng som får mye oppmerksomhet er fraværet av aggressiv kjøpsvilje når prisene faller. Yusko beskriver en fase der spekulanter vaskes ut. Når høyt belånte aktører må selge, skaper det en kaskade. Da blir markedet styrt av tvang, ikke av overbevisning.
Når slike runder pågår, kan institusjoner velge å vente. De kan holde seg til regelstyrte strategier. De kan hedge. De kan være nøytrale. Resultatet er at markedet blir mer sårbart for videre fall fordi det ikke finnes en synlig kjøper som forsvarer nivåene.
I praksis betyr det at en bunn ofte ikke kommer av gode nyheter, men av at salgsressursen tar slutt, og at en ny bølge av likviditet plutselig presser gjennom nivåer som har vært under lokk.
Ethereum, stablecoins og risikoen for en politisk kurveball
Yusko mener Ethereum har strukturelle fordeler gjennom utvikleraktivitet og økosystem. Samtidig uttrykker han uro for at et politisk skifte kan skape en kurveball der stablecoins og custody blir mer kontrollert, eller at en form for sentralisert digital infrastruktur blir presset frem.
Dette er igjen et spørsmål om markedsstruktur. I kryptomarkedet er stablecoins en av de viktigste likviditetsmotorene. Dersom de blir begrenset, favorisert eller dreid i én retning, påvirker det handel, kapitalflyt og risikoappetitt.
Konklusjon: Markedet kan være mer sårbart enn overskriftene antyder
Yusko sitt hovedbudskap er at bitcoin fortsatt følger menneskelig psykologi og sykluser, men at det nå skjer gjennom et mer komplekst maskineri av derivater, likviditet og politiske rammer. I et slikt marked kan en president ikke alene krasje bitcoin, men politiske beslutninger kan bidra til å stramme inn likviditet, endre spillereglene og øke volatiliteten.
For investorer og forbrukere som følger krypto gjennom 2026, er den mest nyttige konklusjonen at risikoen ikke bare handler om pris. Den handler om struktur. Likviditet kan forsvinne raskt. Derivater kan dominere. Regler kan endres. Og når mange tror bunnen er nådd, kan markedet likevel falle videre dersom mekanikken under overflaten trekker i feil retning.
